UTILSLØRT ROMANTISK: 2018-versjonen av klassikeren «A Star is Born» har Bradley Cooper og Lady Gaga i hovedrollene. Kritikere mener den har et dårlig kvinnesyn. Vis mer Vis mer Vis mer

«A star is born»

Lady Gaga-film får kritikk. «Idiotisk», sier anmelder

- Kritikken er helt bak mål.

OBS! Denne artikkelen inneholder spoilere.

Bradley Coopers regidebut, «A Star is Born», får gjennomgå av meningbærere som mener den formidler et dårlig kvinnesyn.

Filmen er den fjerde nyinnspillingen av klassikeren fra 1937, med samme navn.

- Den inneholder en helt bisarr Hollywood-fantasi om mannlig og kvinnelig makt. Feministen i meg tenkte: «Herregud, hva er det som skjer her?», sier New York Times' kritiker, Manohla Dargis, om filmen i podcasten Popcast.

Hun får støtte i sin kollega Aisha Harris' nøye gjennomgang av kvinnesynet i alle filmens versjoner.

Inger Merete Hobbelstad, som ga filmen en femmer i Dagbladet, synes på sin side kritikken er idiotisk.

- Den er helt bak mål, sier hun.

Skjeve maktforhold

Handlingen i de fem versjonene av filmen likner mye på originalen. Kritiske stemmer mener den burde ha vært oppdatert.

I 1973-versjonen blir vi kjent med den unge skuespiller-spiren Esther Blodgett, som drømmer om å bli filmstjerne. Den alkoholiserte skuespillerlegenden Norman Maine gir henne muligheten.

De to forelsker seg i hverandre, men i takt med at hennes karriere skyter fart, er hans på vei nedover. Misbruket hans blir til slutt så ille at han blir en brems for hennes karriere også.

Det kan ikke Maine leve med. Han tar livet sitt for hennes skyld, og karrieren hennes blomstrer.

Så, hva er problemet? «Det skjeve maktforholdet», mener Dargis.

Lady Gaga

I dagens versjon er handlingen overført til musikkbransjen, slik den også var i den kjente 1976 -versjonen med Barbra Streisand og Kris Kristofferson.

Utover det er rammene de samme, når Lady Gagas karakter Ally møter den alkoholiserte musikeren Jackson, spilt av Bradley Cooper.

Det oppstår søt musikk. Allys karriere blomstrer og Jacksons forvitrer. Han rives mellom sjalusien og kjærligheten for Ally.

Til slutt tar han livet sitt for å unngå at misbruket hans drar Ally med ned i gjørma.

At den kvinnelige rollen skulle måtte være avhengig av en mann for å få suksess, og at mannen i tillegg må dø for at Ally virkelig skal slå igjennom, mener Dargis er besynderlig.

The Guardians kommentator, Hadley Freeman, har følgende å si om manuset:

- Filmens kjønnspolitikk er definitivt fortsatt uberørt av feminismen (...), ettersom de alle ser på kvinnens suksess som noe som demaskulerer, og til og med femininiserer mannen.

Banalisering

Inger Merete Hobbelstad mener kritikken er basert på en vranglesning av filmen. Hun peker på at maktforholdet endrer seg i løpet av filmen, til Allys fordel.

Det er den mannlige karakteren som er selvdestruktiv og Gagas karakter som fremstår som sterk, påpeker hun.

- Jeg synes kritikken bommer. At et kjærlighetsforhold oppstår mellom to personer med ulik status, er ikke noe problem i seg selv. Heller ikke at han er sjalu - en helt vanlig del av det å være menneske. Det at selvmordet er avgjørende for karrieren hennes er jeg heller ikke enig. Det er åpenbart at hun hadde en bra karriere før det inntreffer.

Hobbelstad mener det er problematisk at kritikere «feiltolker» filmen.

- Hvis man insisterer på at det finnes et negativt kvinnesyn der, så finner man det, men for meg blir dette en vranglesning. Dette er en måte å tolke kunstneriske verk på som man ser stadig oftere, der verkene vurderes ut fra et utrolig snevert moralsk ståsted. Det banaliserer nesten alltid verkene, med noen få unntak.

Kvinnekamp

Hobbelstad setter kritikken i sammenheng med kvinnekampen i amerikansk film.

- Hollywood har noen helt reelle problemstillinger knyttet til likestilling, der det heldigvis er sterke stemmer som jobber med å få til en endring. Det er for eksempel fortsatt lettere å være mannlig enn kvinnelig skuespiller, så det finnes nok av betimelig kritikk, sier hun.

Samtidig mener hun kritikken mot «A Star is Born» er et eksempel på en overreaksjon, der filmer får kritikk for å være moralsk problematiske uten at det er belegg for det.

- Det er mange filmskapere som opplever å møte sterk motbør, fra kritikere og på sosiale medier, hvis de ikke er godt på innsiden av de moralske rammene, sier hun.