Ladybug Transistor

Pop som masserer lytteren med musikalsk balsam.

CD: Hvor mange tut tut forskjellige popmelodier er det mulig å lage? Elvis Costello har for mange år siden sagt at alle låter allerede er lagd, med andre ord at det meste blir variasjoner over kjente tema.

The Ladybug Transistor jobber i et landskap av vakker, velklingende pop à la Brian Wilson eller High Llamas og presenterer 12 sanger som man absolutt får fornemmelsen av å ha hørt tidligere.

Likevel låter det nytt og friskt. Musikerne bølger seg inn i den ene harmoniske strofen etter den andre. Flytende steel-gitarer, glidende strykere, cello, trompet, alt delikat anrettet rundt vokalisten, stort sett mannlig, men også med innslag fra bandets kvinnelige medlem.

På albumets bakside står hele bandet foran en innsjø og kaster «ploppesteinar», for å låne et uttrykk fra bøkene om Dustefjerten. Naturlig, enkelt, som stein i vann.