Ladybug Transistor

Kjøpe, like, glemme.

CD: Få ting i musikkverden er mer frustrerende enn å høre tynne mennesker som ikke danser, benekte at favorittbandene deres spiller en musikksjanger på tre bokstaver. Et utall mer eller mindre vage prefikser står til disposisjon for å omgå denne bøygen, og jeg har ikke tenkt å bruke et eneste ett. For når alt er sagt og spilt er «Can’t Wait Another Day» verken noe særere eller hippere enn en ren popplate, og dessverre en som plages av de samme problemene som de senere skivene til søsterbandet The Essex Green. Der disse newyorkerne har en uvanlig evne til å svøpe sine fintriste sanger i autentisk varme og nostalgi, mangler de disse toppene i formkurven underveis som nagler ordentlig gode popplater fast i hukommelsen. Ei plate til å kjøpe, glemme, og så gjenoppdage når du er eldre og mindre kritisk til ting som kom ut da du var ung og pen, med andre ord.