Ladytron

Den moteriktige lyden av tre år siden.

CD: Da Ladytron albumdebuterte i 2001, var de en del av den såkalte electroclash-scenen, hvor de delte rampelyset med likesinnede som Peaches og Chicks On Speed. Fire år seinere er det uunngåelig å føle at tida har løpt fra sjangeren, og delvis også Ladytron - selv om gruppa har oppdatert uttrykket en smule. På «Witching Hour» beveger de seg inn i et mer tidsriktig rocka og mørkt landskap. Åpningssporet «High Rise» er nesten litt skranglete - i den grad synthpop kan bli skranglete selvsagt - og på singelen «Sugar» blir attpåtil fuzzpedalen, eller i det minste keyboardknappen for fuzz, tatt i bruk. «Destroy Everything You Touch» er Ladytron på sitt gode, gamle og poppete beste, det samme gjelder «International Dateline» , men resten av låtmaterialet noe pregløst. Synd, for «Witching Hour» er ikke noe dårlig album, men litt lite relevant i år 2005.