FÅR TILLIT: Heldigvis har Per også en tillitsfull arbeidsgiver som anerkjenner hans egen evne til å disponere arbeidshverdagen sin, skriver Nyhagen.
FÅR TILLIT: Heldigvis har Per også en tillitsfull arbeidsgiver som anerkjenner hans egen evne til å disponere arbeidshverdagen sin, skriver Nyhagen.Vis mer

Lærerstreik og «Masterchef»

Heldigvis har Per Sandberg en tillitsfull arbeidsgiver som anerkjenner hans egen evne til å disponere arbeidshverdagen sin.

Meninger

Jeg synes Per Sandberg skal få bruke arbeidstiden sin akkurat som han vil. Per har årevis med erfaring fra politisk arbeid og samtidig har han funnet tid til å skrive om alt han ikke har rukket i en biografi! Heldigvis har Per også en tillitsfull arbeidsgiver som anerkjenner hans egen evne til å disponere arbeidshverdagen sin.

Hvis Per mener at det er en god prioritering å reise til Danmark og delta i en TV-sendt kjendiskokkekonkurranse, så står arbeidsgiveren bak hans beslutning. Og mens Per vipper opp de herligste retter under Eyvind Hellstrøms granskende blikk, står vi midt oppe i en lærerstreik her hjemme i den forslitte fårikålens land. Lærerne vil ikke bindes til arbeidsplassen sin, de vil ha tillit fra sin arbeidsgiver til at de selv vet best hvordan de skal bruke tiden for å maksimere utbyttet for elevene sine. Something’s rotten in Norway, eller?

Moren min er lærer. Når jeg ser vennene mine på Facebook og Twitter diskutere lærestreiken tenker jeg på henne. «Slutt å syt! Dere lærere har det altfor godt!» «Alle veit at lærerne streiker for elevene, liksom! Jaaaada!»

Da moren min fikk påvist kreft for noen år siden, stod det nye elever på døra hver dag. Blomster, kort, gaver, lange brev som fikk både meg og moren min til å gråte. Ikke bare elever hun hadde nå. Elever som hadde gått ut av skolen for over ti år siden stod plutselig på trappa med lua i hånda og en tåre i øyekroken, og lurte på om May-Lis var hjemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi glemmer ikke lærerne våre. Når du leser dette, tenker du helt sikkert på én spesiell lærer du hadde som barn. En som gjorde livet og hverdagen litt lysere. Lærere endrer liv. Moren min skynder seg til Ullevål sykehus hver tirsdag. Hun sitter og tripper mens hun får cellegift. Hun har dårlig samvittighet fordi hun vet at elevene nå har vikar i dobbelttimen i norsk.

Så hun skynder seg tilbake til skolen, for hun hadde gledet seg sånn til å fortelle om folkelæreren Henrik Wergeland.

Utenfor sin faste arbeidstid inviteres moren min til Italia på konfirmasjon til en av elevene sine.

Utenfor sin faste arbeidstid er moren min på kafé med elever som sliter, elever som gikk ut av skolen for over ti år siden.

Utenfor sin faste arbeidstid henter moren min elever som er for fulle til at de tør å ringe rett til foreldrene sine.

Utenfor sin faste arbeidstid er moren min med elever på sykehuset når de trenger en hånd å holde i.

Utenfor sin faste arbeidstid sitter moren min og lager nynorskquiz og Henrik Ibsen-brettspill.

Utenfor sin faste arbeidstid reiser moren min til Ski storsenter og kjøper premier til vinnerne av lesekonkurransen hun har laget (for sine egne penger).

Moren min er lærer, sykepleier, psykolog, sosionom, vaktmester, sjef og venn. Hun lager sin egen arbeidshverdag. Og hun elsker det. La henne fortsette å gjøre det hun elsker.

La lærere være lærere og vis dem litt tillit. Og lær meg gjerne å vippe opp en bearnaisesaus, Per. Har alltid drømt om å kunne det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook