LESING ER NØKKELEN: Klarer vi å vippe flere lesere inn på et middels nivå vil kanskje noen av dem fatte interesse for naturfag og mekanikk, eller samfunnsfag og miljø, eller matematikk eller poesi. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix
LESING ER NØKKELEN: Klarer vi å vippe flere lesere inn på et middels nivå vil kanskje noen av dem fatte interesse for naturfag og mekanikk, eller samfunnsfag og miljø, eller matematikk eller poesi. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpixVis mer

Gjengproblemene i Oslo:

Lær kidsa lesing!

Spiren til gjengene vi nå ser i Oslo sør starter med for svake lesere i skolen.

Meninger

Det er uro i Oslo sør. Ungdom samles i gjenger. Politiet styrker innsatsen etter nye skyte- og voldsepisoder. Men alt starter et sted, og for mange starter det i skolen.

I 2017 jobbet jeg i Osloskolen som pedagog på en barneskole i Oslo sør. Jeg observerte mange gode lærere, elever med gnist og en fokusert og tydelig ledelse. Men jeg observerte også svært mye uro i klassene. En kraftig og massiv uro. En uro til bekymring.

Lesing står helt sentralt i skolen. Å kunne lese åpner opp for alle de andre fagene og er en inngang til kunnskap og engasjement. Om du ikke behersker lesing godt vil ethvert annet fag også by på utfordringer. Det vil kreve mer av eleven i hver time, hver uke, måned og år.

Om du hver dag – flere ganger om dagen – møter ord, setninger og begreper du ikke forstår, vil du før eller senere dette av lasset. Det er som å begynne med spansk for viderekomne mens du selv egentlig er på nybegynnernivå. Undervisningen går over hodet på deg og du vil ikke få nok innsikt i språket og heller ikke få med deg innholdet.

Du gir opp, men du vet at du må tilbringe tid på dette spanskkurset hver dag i flere år og ser deg om etter alternative måter å bruke tiden i klasserommet på. Du finner medelever som også har gitt opp og kobler deg opp til dem. Det meningsfulle i skolehverdagen blir å skape vennskap og tilhørighet utenom fagene. Og det er mange i klassen som er i samme sko som deg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nasjonale prøver for skoleåret 2017/2018 gir innsikt i leseferdigheter hos landets femteklassinger. Resultatene av testen deles inn i lesere som kategoriseres som svake – middels – sterke.

Ved sammenligning av femte trinn fra tre ulike skoler, en i Oslo sør, en i Oslo vest og en i Akershus kommer det til syne store ulikheter. På skolen i Oslo sør hadde så mange som 43 prosent av elevene svak grad i leseferdigheter. Akershus-skolen hadde en andel svake lesere på 9,5 prosent, mens skolen i Oslo vest bare hadde 5 prosent svake lesere.

I praksis, med bakgrunn i disse tallene, betyr det at en typisk klasse i Oslo sør har elleve elever med svak leseforståelse. I Oslo vest vil det bare være én person i hver klasse.

Å håndtere én elev med lesevansker er en helt annen historie enn å håndtere elleve elever med lesevansker i en og samme klasse.

For det handler ikke bare om leseutfordringer. Læreren skal i neste omgang håndtere barnas strategier for å unngå å bli oppdaget, behandlet og stigmatisert som svake lesere. Når elleve elever har sittet lenge nok og ikke forstått mye nok, finner de hverandre.

Det skapes bånd og vennskap, tillit og brorskap. Jakten på anerkjennelse hos hverandre i gjengen og flukt fra taperstempelet blir drivkraften. Å skape uro i timene eller i friminuttene blir en bekreftelse på samholdet. De er mange nok til å skape nok uro som virker inn. Spiren til gjengene vi nå ser i Oslo sør starter med for svake lesere i skolen.

Og kanskje er det ikke så mye som skal til. Klarer vi å vippe flere lesere inn på middels nivå vil kanskje noen av dem fatte interesse for naturfag og mekanikk, eller samfunnsfag og miljø, eller matematikk eller poesi. Og da kan det bli færre elever i hver klasse som skriker etter å bli sett eller å unngå å bli sett. Det blir kanskje tre, fire eller fem elever og da blir det håndterbart. Da kan gnist og potensiale som bor i barna forvaltes til kreativ kraft.

Vi skylder dem å hjelpe dem å forvalte kraften de har på en god måte. For uansett hvordan du vrir og vender på det, så sier tallene at nesten halvparten av elevene på denne skolen i Oslo sør er definert som svake lesere.

Og det handler ikke om mangel på lesetalent. Det handler om mangel på ressurser. Å pøse på med ressurser rettet mot lesing kan vise seg å være en katalysator som retter opp gryende problematikk i bydelen. Og det kan i alle fall ikke skade.

Så samtidig som politiet gjør en nødvendig jobb i bydelen, bør barneskolene, ungdomsskolene og videregående skole fylles rikelig med ressurser slik at barna og ungdommen velger bok fremfor bråk i fremtiden. Lær kidsa lesing.