Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

I pestens tid

Lærdommen av corona-bakrusen

Det globale virusangrepet vil føre til større edruelighet. For vi kan ikke lenger stole på at den globale handelen ikke kollapser i krisetider.

I CORONAENS TID: Et talende bilde fra flytoget i Beijing. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
I CORONAENS TID: Et talende bilde fra flytoget i Beijing. Foto: REUTERS / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

De aller fleste land har matvaresikkerhet som en høyt prioritert oppgave. I Norge holder skattebetalerne for eksempel liv i verdens mest subsidierte landbruk. Og selv om en romslig distriktspolitikk er en norsk paradegren, så er den viktigste begrunnelsen for subsidiene nettopp matvaresikkerhet, at befolkningen til enhver tid, og under enhver omstendighet, må ha nok å spise. Norge er selvsagt selvforsynt med fisk, og nesten selvforsynt med kjøtt. Men det er et dårlig tegn at selvforsyningsgraden når det gjelder planteprodukter ifølge regjeringen gikk ned fra 52 prosent til 46 prosent fra 2005 til 2013. Den banale erkjennelsen er at uten mat dør vi. Og at dette er et politisk ansvar.

En like banal erkjennelse burde kanskje være at uten livsviktige medisiner, blant annet antibiotika, så vil veldig mange dø. Men der maten er livsviktig, og behandles politisk deretter, så er produksjonen av medisiner satt ut på anbud til den billigste produsenten. Og hvor finner vi de billigste produsentene i vår globaliserte økonomi? Hvis ikke i Kina?

Nettopp. I noen forblåste betongkolosser av noen storbyer i Indre Mongolia, helt nord i Kina, produseres store deler av verdens medisiner. Blant annet så produseres antibiotika for nesten hele verden her ved porten til Gobi-ørkenen. USAs siste fabrikk som dyrket fram penicillin ble lagt ned i 2004. Mens Kina tok over produksjonen av livsviktig medisin for millioner av mennesker over hele verden. Begrunnelsen var at det var billigere. Dessuten så var økt handel en fin måte å integrere Kina i verdensøkonomien på. For land som driver utstrakt handel med hverandre går ikke til krig med hverandre, gjør de vel? Det er I hvert fall en av EUs viktigste begrunnelser, og var det i sin tid i forhold til Kina.

Nå kan det virke som om Kina kan være i ferd med å få kontroll med coronaviruset. I byen der utbruddet startet er det nå bare rundt 15 nye smittetilfeller hver dag, mens det var flere tusen på det meste. Og i mange provinser er det ikke lenger noen nye tilfeller. De drakoniske tiltakene i kampen mot spredning av viruset ser ut til å ha hjulpet.

Så la oss bedrive litt kontrafaktisk historieskriving. Hva hvis? Hva hvis viruset hadde startet i Indre Mongolia? Hva hvis viruset ikke hadde latt seg stanse? Hva hvis fabrikkene som produserer medisin til hele verden hadde blitt stengt? Hva hvis havnene som frakter medisinene hadde blitt stengt? Kort sagt; hva hvis?

Det er erkjennelsen av dette - hva hvis? - som nå er i ferd med å sige inn i hovedsteder og blant politiske planleggere over hele verden. Tilgangen til medisiner - og også mange andre produkter som Kina produserer til verdensmarkedet - dreier seg om nasjonal sikkerhet. Om et være eller ikke være for samfunn og nasjoner.

Og etter hvert som edrueligheten når det gjelder coronaviruset siger inn, så ligger vel også en annen erkjennelse snublende nær når det gjelder Kina. For er det ikke også sånn at et land som Kina kan bruke sin store dominans som blant annet verdens fremste farmasøyt til å drive politisk utpressing? Ved nærmere ettertanke, så er det vel omtrent sånn. Må vi innrømme. Hvis vi tenker oss om.

Og det er det vel på tide å gjøre? Å tenke seg om. For også uten virus så er forholdet mellom Kina og USA, og kanskje snart mellom Kina og EU, i ferd med å bli veldig vanskelig. Selv uten Donald Trumps handelskrig mot Kina, så tenker mange politiske planleggere i Washington og EU med stadig større uro på Kinas vekst. Og er det i en slik situasjon fornuftig at livsviktig produksjon gjør at Kina kan ta balletak på oss, og vri om, når som helst?

Ikke det, nei. Derfor er det en beskjeden spådom at coronaviruset vil føre til større edruelighet over hele verden. For nasjonal sikkerhet er noe man helst bør befatte seg med i edru tilstand.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!