SPANIA HAR FÅTT

sitt 11. mars. Mange mener at landet ble rammet fordi Spania er en nær alliert av USA i Irak. Det er for lettvint. Al Qaida lovte nye anslag ikke bare mot USA, men også mot Europa og utenlandske inntresser i muslimske land over hele verden etter angrepene i New York for to og et halvt år siden. Dette var lenge før krigen i Irak.

Jeg tror vi må regne med å ha mer i vente. Spørsmålet er ikke om vi skal føre krigen mot terror, men om vesten har gjort det på riktig måte. Måten som statsminister Aznar taklet terrorangrepet på, kan på mange måte stå som et symbol på det som har skjedd og som har ført vesten ut i et stort uføre. Aznar gikk med en gang ut og sa det var ETA som stod bak aksjonene. Det ble til og med vedtatt en resolusjon i FNs Sikkerhetsråd som fordømte ETA. Dette kan ikke ha vært noe annet enn et forsøk på løgn tre dager før valget eller så avdekker det hvor svak etterretning Spania har.

Slik har det vært helt fra begynnelsen. Sannheten har ikke kommet fram. Etterretningen har vært for dårlig og kanskje også politisert. Folk har ikke følt seg trygge på at grunnlaget for aksjonene har vært saklig fundamentert. Når det i tillegg manglet et internasjonalt mandat for krigen i Irak, ble det umulig å samle en bred koalisjon med folkelig oppslutning om det som skulle gjøres.