TAR SELVKRITIKK: Også i SV har udemokratiske strømninger gjort at man har støttet undertrykkere. Men den historiske selvransakelsen må foregå både hos oss og på høyresiden, mener Bård Vegard Solhjell. På bildet Spanias beryktede general Franco.Foto: AP/Scanpix
TAR SELVKRITIKK: Også i SV har udemokratiske strømninger gjort at man har støttet undertrykkere. Men den historiske selvransakelsen må foregå både hos oss og på høyresiden, mener Bård Vegard Solhjell. På bildet Spanias beryktede general Franco.Foto: AP/ScanpixVis mer

Lærdommer av sviket

TOTALITÆRE BEVEGELSER: Både høyre- og venstresiden har sviktet demokratiet og menneskerettighetene. Men på høyresiden er det tyst om egne, grove feil.

DA LIU XIAOBO fikk fredsprisen fikk vi nok en gang demonstrert hvordan enkelte på norsk venstre- og høyreside aldri har forstått hvor viktig demokrati og ytringsfrihet er. Johan Galtung forsvarte diktaturet i Kina fordi de «har løftet 400 millioner mennesker ut av fattigdommen». Bernt Hagtvedt hadde helt rett i at Galtung foretok en slags «moralsk striptease» og at økonomisk fremgang aldri kan brukes til å forsvare politisk undertrykkelse.

I iveren etter å vise viktigheten av økonomisk og sosial framgang, eller å være kritisk til USA, ender enkelte på venstresiden opp med å unnskylde diktaturer og bagatellisere verdien av grunnleggende demokratiske rettigheter. 

LIKE ILLE ER DET er det at høyremannen Gerhard Heiberg mener at interessene til norsk næringsliv er langt viktigere enn Liu Xiabos kamp for demokrati og ytringsfrihet. Heiberg forsøkte til og med å hindre tildelingen ved å presse Nobelkomiteen. Argumentet var helt likt det høyrefolk og norske skipsredere brukte da norske oljetankerne gikk i skytteltrafikk til apartheidregimet i Sør Afrika.  

SELV OM SV stort sett har stått solid på den demokratiske sosialismens side, har udemokratiske understrømninger også gjort seg gjeldende i mitt parti. Da Andrej Sakharov fikk fredsprisen 1985 karakteriserte Ny Tids redaktør han som en «proamerikansk nikkedukke». På 70-tallet pleide enkelte SF- og SV-politikere altfor tett kontakt med noen av diktaturene i øst. Derfor var det på sin plass da Erik Solheim i boka «Den store samtalen» tok et oppgjør med at deler av venstresiden «i dette århundret har hatt et uklart og tidvis svikefullt forhold til demokratiet».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er et synspunkt jeg deler. Dette gjaldt ikke bare AKP og kommunistene. Også folk i SV og AP har sett med sympati eller overbærenhet på enkelte diktaturer i den tredje verden. Å gå inn i den historien og erkjenne hvor vi tråkket feil er både viktig og riktig.

MEN EN LIGNENDE erkjennelse og selvkritikk mangler totalt på høyresiden. Tvert imot, enkelte høyreorienterte har gjort det til en sport å kritisere venstresidens demokratisvik uten så mye som en titt i speilet. Det blir overtydelig at gleden over å kritisere politiske motstandere langt overgår det ekte engasjementet for demokrati.

FREDSPRISEN: Bernt Hagtvedt hadde helt rett i at Johan Galtung foretok en slags «moralsk striptease» da han forsvarte det kinesiske diktaturet, skriver kronikkforfatteren. Her president Hu Jintao. Foto: AFP/Scanpix
FREDSPRISEN: Bernt Hagtvedt hadde helt rett i at Johan Galtung foretok en slags «moralsk striptease» da han forsvarte det kinesiske diktaturet, skriver kronikkforfatteren. Her president Hu Jintao. Foto: AFP/Scanpix Vis mer

For når kommer oppgjøret med at Unge Høyre i mellomkrigstiden omtalte Hitler som «den europeiske sivilisasjonens redningsmann», støttet innlemmingen av Østerrike i Tyskland og viste forståelse for forfølgelsen av jøder i Tyskland? Den fanatiske antikommunismen hos Unge Høyre førte også til at man støttet fascistene i Spania og man skrev begeistret i medlemsbladet at «general Francos frigjøringsverk har stadig fremgang».

Unge Høyre mente også at koloniene ikke fortjente frihet fordi de ikke var modne for det, og flere i Høyre og Unge Høyre var med på å bagatellisere grusomhetene i Vietnam. I 1984 sa Høyres utenriksminister, Svenn Stray at «man i noen grad må innrømme USA rett til innblanding i Mellom-Amerika», en innblanding som ofte innebar støtte til dødsskvadroner og udemokratiske krefter. Høyres utenrikspolitiske talsmenn slet også i Stortinget med å ta avstand fra kuppmakerne i Hellas som tok makten fra den lovlig valgte regjeringen i 1967.

Jeg tror vi skal være så ærlige å innrømme at Den kalde krigen gjorde at de mest enøyde på begge sider tidvis satte det internasjonale alliansespillet foran kampen for demokrati og menneskerettigheter.

FOR FRP har heller ikke den kalde krigens slutt kommet i veien for å legge menneskerettighetene på hyllen dersom det kommer i konflikt med den kompromissløse støtten til USA.  I 2002 ville en av FrPs stortingsrepresentanter gi fredsprisen til George Bush og Tony Blair siden de var «fremsynte ledere» med «visjoner». FrP tilbakeviste også kritikken av forholdene ved Guantanamo og mente at fangene der ble behandlet «på en human måte».

Sviket mot demokratikampen i Sør Afrika er en av de store skamplettene på norsk høyresides historie i moderne tid. Fremskrittspartiets ideologiske far, Anders Lange, var tidlig ute med klar støtte til apartheidregimet: — Alle som går inn for sort flertallsstyre i Syd-Afrika er forrædere av den hvite rase, skrev han på førstesiden av sin egen avis, «Hundeavisen» i 1963.

Carl I. Hagens egen faste stortingsplass fra 1974 kan han ifølge sørafrikanske kilder takke apartheidregimet for, siden valgkampen i 1973 var finansiert av penger fra Sør-Afrikas informasjonsdepartement. I boken «the Real Information Scandal» beskriver den nå avdøde sørafrikanske agenten, Eschel Rhoodie, hvordan han finansierte både avisen og valgkampen til Anders Langes parti som i 1973 endte opp med fire representanter på Stortinget.

APARTHEID-LEDER P.W. BOTHA: Sviket mot demokratikampen i Sør Afrika er en av de store skamplettene på norsk høyresides historie i moderne tid, mener Solhjell.Foto: Reuters
APARTHEID-LEDER P.W. BOTHA: Sviket mot demokratikampen i Sør Afrika er en av de store skamplettene på norsk høyresides historie i moderne tid, mener Solhjell.Foto: Reuters Vis mer

FRP OG CARL I. HAGEN gjorde den gang sitt for at Høyre ikke skulle falle for fristelsen å støtte Nelson Mandela, og skrev i partiavisen at «Vil Høyre ... kreve øyeblikkelig flertallsstyre med hottentotter og buskmenn i Sør-Afrika?». Og de ble hørt. Da Norge i 1986 gikk inn for å forby eksport av olje til Sør-Afrika, var Høyres Kaci Kullmann Five klar på at det var en dårlig ide å støtte Nelson Mandela i kampen for demokrati fordi «resultatet ville bli svekket konkurranseevne for norsk skipsfart».

FrP kjempet hardnakket mot boikott og Fritjof Frank Gundersen skrev sinte innlegg i avisene om at dersom de svarte flertallet fikk makten ville «de hvites sikkerhet komme i fare» og det ville bli «ettpartistat og diktatur». Selv da Mandela fikk fredsprisen i 1993 og alle andre gledet seg, måtte Carl I. Hagen påpeke at det ville være «farlig å bare gi prisen til Mandela».

JEG SKRIVER IKKE DETTE for å unnskylde venstresidens feilgrep med at andre var like ille, heller ikke for å fordele skyld i en viktig debatt. Jeg skriver det for at debatten skal komme videre.

Det er på tide at norsk høyreside også starter å grave i sine egne arkiver og skrive historien om sine egne feil. I stedet for den evige skyttergravskrigen om hvem som har sviktet mest, burde vi tatt en ærlig debatt om at både høyre- og venstresiden tidvis har sviktet sine idealer i forhold til demokrati og menneskerettigheter.

VI BURDE diskutere årsakene til at det skjedde, og hva som kan gjøres for å hindre det i framtida. En slik ærlig debatt skylder vi kinesere, palestinere, iranere og nordmenn som får sine menneskerettigheter krenket i dag.

Kronikkforfatteren: Bård Vegar Solhjell, nestleder i SV. Foto: John T. Pedersen
Kronikkforfatteren: Bård Vegar Solhjell, nestleder i SV. Foto: John T. Pedersen Vis mer