Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lære av Finland - ikke kopiere!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKOLE: Dagbladet hadde sist uke en serie artikler om det finske skolesystemet. Selv om jeg synes Dagbladet tok vel hardt i onsdag, da Finland ble utropt til et «pedagogisk paradis», er det ingen tvil om at vi i Norge har mye å lære av vår nabo. Men vi trenger ikke dermed å svartmale det norske skolesystemet. Faktisk har Norge og Finland mye felles når det gjelder desentraliseringen av skolesystemet med stor lokal frihet for lærere og skoleledere og når det gjelder organisering av undervisningen og valg av metoder og læremidler.

PÅ MITT BORD ligger det mange rapporter som på ulikt vis forsøker å forklare det finske «mirakelet» - altså hvordan et skolesystem med relativt lite ressurser klarer å løfte barn og unge helt opp i verdenstoppen når det gjelder kunnskap og ferdigheter. Og at de klarer å gjøre dette uten å skape tapere. Finsk skole klarer altså å løfte de svakeste, og utropes derfor ofte til verdens mest sosialt utjevnende skolesystem. Dette bør vi kunne få til i Norge også! Ikke gjennom å kopiere det finske systemet, men gjennom å lære om hva som ligger bak suksessen, og forsøke å tilpasse dette til norske forhold.Av den grunn besøkte jeg selv Finland i juni i år. Inntrykkene fra besøket forsterker funn fra forskning, og peker særlig på to forhold i det finske skolesystemet som avgjørende for resultatene man oppnår. For det første har Finland lykkes med å sette inn tiltak tidlig, slik at elever som sliter får hjelp i tide - før de mister motivasjonen på grunn av nederlag i skolearbeidet. Finnene får til dette gjennom et system av rettigheter for elevene, tillit til lærerens vurderinger av elevens behov og ressurser til kompetent hjelp. Det virker som det er stor toleranse for å forskjellsbehandle elevene i Finland, mens vi er mer redde for at det skal virke stigmatiserende.

ET EKSEMPEL på dette er at nesten 40 prosent av de finske førsteklassingene får støtte- eller spesialundervisning (fortrinnsvis i lesing), mot under 5 prosent i Norge. Man kan spørre seg om utviklingen i Norge har gått for langt, slik at elever som sliter ikke får fullgod hjelp i tide. Vi ser at i Norge øker behovet for spesialundervisning jo eldre elevene er, mens det omvendte er tilfelle i Finland. Finnene klarer altså å etterleve prinsippet om forebygging. Mitt mål er at vi i Norge skal kunne snu på ressursbruken og sette inn gode tiltak for å hjelpe barn så tidlig som mulig. Dette kan vi også få til ved å bygge videre på våre egne tradisjoner om inkludering og likeverd. Et annet forhold som stadig vender tilbake når finsk skole analyseres, er læreren. Læreryrket er svært attraktivt i Finland og lærerutdanningen er omfattende og relativt spesialisert. For å komme inn på lærerstudiet ved Universitetet i Helsinki holder det ikke bare å ha gode karakterer. Kandidatene må også levere et skriftlig arbeid om et utdanningsfaglig tema, bli intervjuet av tre fagpersoner om motivasjon, synspunkter på ulike utdanningsspørsmål og håndtere et 15 minutters møte med barn. To av tre søkere slipper ikke gjennom nåløyet.

DAGBLADET FÅR DET til å høres enkelt ut å «skape et lærerkorps med autoritet og faglighet». Som mangeårig skolepolitiker vet jeg at dette er veldig vanskelig, og at det tar lang tid. Lærerutdanningen i Norge har ikke vært tilstrekkelig rettet inn mot å forberede kandidatene til et yrke, og det har ikke vært tradisjon for at arbeidsgiverne i sektoren stiller krav eller er pådrivere for utvikling i kollegiet. Denne høsten vil det komme en evaluering av allmennlærerutdanningen fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Den vil drøfte spørsmål knyttet til kompetansen til norske lærere, og være viktig i regjeringens videre arbeid med å forbedre norsk skole.

ET AV DE viktigste målene for regjeringen er å bekjempe fattigdom og utstøting fra samfunnet. Skolen og utdanningssystemet er viktige verktøy for å få dette til. Regjeringen vil derfor legge fram en stortingsmelding i løpet av året om utdanning og sosial utjevning. Vi vet at ungdom som ikke gjennomfører videregående opplæring er svært utsatt for fattigdom og utstøting. Samtidig vet vi, blant annet fra Finland, at tidlig innsats er avgjørende for å gi alle barn en positiv læringsutvikling. Dette gjelder særlig barn fra sårbare grupper. Regjeringen ser det derfor som viktig å fremme tiltak som sikrer at det enkelte barn får optimale lærings- og utviklingsforhold både i tiden før skolealder og fra første dag i første klasse. Det er også viktig at vi har et skole- og opplæringssystem som sikrer at eleven uansett alder blir gitt rask og umiddelbar støtte ved behov, for eksempel hvis eleven får problemer med å gjennomføre videregående opplæring. Tidlig identifisering av språkutviklingsproblemer og andre læringsutfordringer, samt god oppfølging i etterkant vil stå sentralt for å kunne inkludere alle barn og unge i gode læringsprosesser. Et annet innsatsområde vil være tiltak som kan kompensere for den enkelte elevs hjemmeressurser, for eksempel leksehjelp i skolen.

DENNE HØSTEN venter vi flere rapporter og utredninger som vil gi viktige innspill til arbeidet med stortingsmeldingen. I tillegg til nevnte NOKUT-evaluering vil en partssammensatt arbeidsgruppe nedsatt av Utdanningsdirektoratet også avgi en rapport med råd om hvordan vi kan bedre elevenes gjennomføring i den videregående opplæringen. I tillegg får vi løpende forskningsrapporter og annen dokumentasjon som viser betydningen av å fokusere på gode læringsprosesser for alle. Stortingsmeldingen vil trekke opp kursen regjeringen vil følge for at utdanningssystemet kan spille en viktig rolle i arbeidet med å skape et kunnskapssamfunn der alle deltar.En god skole og et godt utdanningssystem utgjør selve grunnmuren i et samfunn uten fattigdom og utstøting. Regjeringen vil derfor lære av dem som har lykkes godt i dette arbeidet, som Finland, men vi vil tilpasse disse lærdommene til våre nasjonale tradisjoner for likeverd og inkludering.