KOMPETANSEHEVING: Statsminister Erna Solberg har tro på forsøkene som startet i høst med moduler i fag- og yrkesopplæring. Det vil gjøre det lettere å kombinere opplæring med arbeid. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
KOMPETANSEHEVING: Statsminister Erna Solberg har tro på forsøkene som startet i høst med moduler i fag- og yrkesopplæring. Det vil gjøre det lettere å kombinere opplæring med arbeid. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Kompetanseheving

Lære hele livet

Kompetanse er avgjørende for å hindre folk fra å falle ut av arbeidslivet og for å få dem som står utenfor, inn i jobb.

Meninger

Et bærekraftig velferdssamfunn krever flere i jobb og flere som jobber lenger. Det må skapes jobber, og folk må kvalifiseres til jobbene.

Regjeringen har gjort mye for kompetansehevende arbeid, både for dem innenfor og utenfor arbeidslivet. Vi har lagt fram en stortingsmelding som skal gi voksne bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene til å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent. Målet er at den enkelte skal ha kompetanse som danner grunnlag for stabil og varig tilknytning til arbeidslivet.

Et av de viktigste tiltakene er forsøk med opplæring for voksne i moduler, hvor målet er å kvalifisere dem for videregående opplæring. Enkelt sagt betyr det mer intensiv opplæring og at denne kan foregå på ulike arenaer, som skoler, Nav, arbeidsplasser etc. Det settes også i gang forsøk med moduler i fag- og yrkesopplæring. Det betyr at man skal kunne ta opplæring i flere deler slik at det blir lettere å kombinere opplæring med arbeid. Forsøkene startet nå i høst.

Vi har styrket programmet for basiskompetanse i arbeidslivet og ordningen med Kompetanse pluss, en støtteordning for bedriftsintern opplæring. Retten til videregående opplæring er gjort livsvarig, slik at de som dropper ut av VGS ikke må vente til de er 25 før de kan starte på nytt. Det er også gjort en rekke andre større og mindre grep.

Men det må gjøres mer. Hurtigheten i teknologiske skifter og utvikling gjør at man risikerer verdifull kunnskap raskt blir utdatert, og at man sitter igjen med kunnskapshull. Når tempoet i utviklingen øker, øker også behovet for kontinuerlig påfyll av kunnskap. Bare slik kan vi sikre at ingen går ut på dato i arbeidslivet.

Det bekymrer meg at det de siste årene har blitt færre som tar ulike former for formalisert kompetansepåfyll, samtidig som behovet har økt.

Det er en reell fare for at flere enn nødvendig faller ut av arbeidslivet fordi de ikke lenger har nødvendig kompetanse. Vi risikerer at utviklingen forsterker seg fremover hvis ikke systemene for etter- og videreutdanning blir bedre.

Etter- og videreutdanning av arbeidsstyrken skjer i dag gjennom en rekke ulike institusjoner; universitets- og høyskoler, fagskoler, bedriftsintern opplæring og andre opplæringstilbydere. Utfordringen er at de offentlige institusjonene først og fremst er bygget rundt å tilby flerårige grader til heltidsstudenter. Det er det gode historiske årsaker til, men vi erfarer at det i for liten grad gjør dem i stand til å svare på behovet for kontinuerlig kunnskapspåfyll. Jeg vil at sektoren framover blir bedre til å samarbeide med næringslivet for å tilby modulbaserte kurs tilpasset næringslivets behov, og at de som tar dem er i arbeid, ikke heltidsstudenter.

Hva kompetansebehovene er og hvordan de best kan møtes, vil regjeringen se nøyere på. Vi har bl.a. nedsatt Kompetansebehovsutvalget, ledet av professor Steinar Holden, som vil finne ut mer om hva slags kompetanse norsk arbeidsliv vil trenge i framtida. Det er naturligvis ikke mulig å gi en fasit på spørsmålet, men jeg er trygg på at vi får ny kunnskap som gjør oss bedre rustet til å ta gode avgjørelser. Utvalget er ett av grepene i den nasjonale kompetansepolitiske strategien, som også skal videreutvikle den digitale kompetansen i hele arbeidsstyrken, gjøre det enklere å få dokumentert kompetanse ervervet i arbeidslivet og utvikle karrieremulighetene i yrkesfaglige utdanninger og yrker.

Vi sikter mot en bedre belønningsordning for bedrifter som investerer i ansatte, sikre tilbud om rett til kartlegging av grunnleggende ferdigheter for alle utenfor arbeidslivet, samt øke støtten til arbeidsplasser som gir ansatte opplæring i grunnleggende ferdigheter.

Det nytter ikke med én stor skrivebordsmodell for å løse utfordringene. Vi trenger en rekke tiltak som er enkle å benytte seg av. Det er summen av alt vi gjør som er avgjørende for at ingen går ut på dato.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook