LANG TID UTEN VITENSKAPELIGE MOTFORESTILLINGER: Først på ungdomsskolen får alle barn innføring i utviklingslæren i naturfag. Det er lang tid å gå uten å få presentert vitenskapelige motforestillinger mot religiøse skapelsesberetninger. Foto: NTB scanpix
LANG TID UTEN VITENSKAPELIGE MOTFORESTILLINGER: Først på ungdomsskolen får alle barn innføring i utviklingslæren i naturfag. Det er lang tid å gå uten å få presentert vitenskapelige motforestillinger mot religiøse skapelsesberetninger. Foto: NTB scanpix Vis mer

Lærebøker i religionsfaget skal være faktabaserte, og ikke bygge på et bestemt livssyn

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør sørge for en gjennomgang av lærebøker og undervisningsmateriell som brukers i KRLE-faget, for å sikre dette.

Meninger

I Norge er det en populær øvelse å gjøre narr av de deler av det amerikanske skolesystemet som lærer opp ungene i kreasjonistisk tankegods. Kreasjonisme er læren om at livet på jorda ble skapt av en guddommelig makt, og står i motsetning til den vitenskapelige evolusjonsteorien. Men også i Norge kan skapelsesberetninger komme før utviklingslæren.

«Gud skapte himmelen og jorda, menneskene og dyrene, fiskene og fuglene» kan vi lese i religionsboka «Vi i verden» (Cappelen Damm 2006), som Dagbladet skrev om den 21.8. Boka brukes i religionsundervisningen, nå KRLE, for elever på 1. til 4. trinn i barneskolen. Christina Dahl, som har et barn i småskolen, reagerte på framstillingen. Hun pekte på at skapelsesberetningen presenteres som fakta, uten klare henvisninger til at dette er noe mange kristne tror på.

Akkurat denne boka er seinere innom Darwins utviklingslære, men først på ungdomsskolen får alle barn innføring i utviklingslæren i naturfag. Ifølge Utdanningsdirektoratets kompetansemål står det at elevene etter 10. klasse skal kunne «forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien». Det er lang tid å gå uten å få presentert vitenskapelige motforestillinger mot religiøse skapelsesberetninger.

Det er selvsagt forskjell på naturfag og religionsundervisning. Religionsfaget skal jo gi en innføring i viktige religiøse ideer. Det er etter mitt syn svært viktig at elever blir kjent med sentrale fortellinger fra de store religionene. De utgjør et viktig grunnlag for vår, og andres, kultur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det betyr imidlertid ikke at religionsfaget kan tillate seg å presentere religiøse skapelsesberetninger som faktakunnskap. Å presentere ulike livssyn for små barn i et mangfoldig samfunn er en krevende oppgave. Det krever distanse, utenfra-perspektiv og forståelse for at elevene fortsatt er for unge til å kunne foreta veloverveide valg om eget livssyn.

Skolebøkene «Vi i verden» er tydelige eksempler på lærerbøker som ikke mestrer denne balansegangen.

Selv er jeg medlem av Den norske kirke, men er tilhenger av et klart skille mellom religion, politikk og offentlige institusjoner. Religion og livssyn er noe dypt personlig som man må komme fram til gjennom refleksjon og ettertanke, ikke gjennom trosopplæring i offentlig regi.

Når regjeringen og KrF med Venstre på slep nå har endret RLE-faget til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) stiller det enda sterkere krav til nøytral undervisning. Kombinasjonen mellom å bruke spesielt mye tid på kristendommen, og en ukritisk gjengivelse av kristne fortellinger, kan fort påvirke barna i en alder hvor man er svært sårbar for påvirkning.

Går du inn på nettsidene til Cappelen Damm finner du enkle avkrysningsoppgaver knyttet til læreboka. Der skal man blant annet svare på om Gud skapte dynene eller dyrene, om han skapte LO eller sola og liknende spørsmål. Det er helt åpenbart at denne formen for undervisning - hvor bibelen fungerer som fasit - er lite holdbar i et fag som ikke har lov til å være forkynnende.

Hvor vanlig det er med slike lærebøker er vanskelig å vite, men det er grunn til å tro at skolen som Dagbladet omtaler på ingen måte er alene. Kunnskapsdepartementet burde benytte anledningen til å foreta en gjennomgang av hvilke bøker og annet materiell som brukes i undervisningen, og sørge for at det som kan tolkes forkynnende og ikke er livssynsnøytralt fases ut.

Det beste argumentet for det, gir en av forfatterne av «Vi i Verden» selv i intervjuet med Dagbladet. For på imponerende vis slår hun fast at «Boka gjenspeiler 2005, men tidene har forandret seg. Vi kunne nok vært mer obs på det Dahl påpeker, og jeg er glad for at hun tar dette opp». Imponerende, fordi hun ikke går rett i forsvarsposisjon. Viktig, fordi det blir åpenbart for alle at bøkene ikke er bra nok.

Forfatter Beate Børresen peker også på noe annet viktig; «Jeg ser også at kristendommen får uforholdsmessig mye plass i forhold til andre religioner og livssyn og etikk» sier hun. Problemet er bare at 10 år etter har Høyre, FrP, KrF og Venstre vedtatt at kristendommen skal ha «om lag halvparten» av faget.

Tilliten til religionsfaget er allerede tynnslitt etter omleggingen til Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Hvis kunnskapsminister Røe Isaksen ønsker å bevare legitimitet for faget er det minste han kan gjøre å sørge for at lærebøker og materiell er livssynsnøytrale. Det fortjener barna.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook