Lærere mangler digital kompetanse

En ny generasjon barn og unge er på vei inn i, eller er allerede i gang med, grunnutdanning. Noen kaller dem Millennials, andre omtaler dem som Homo Zappiens, «digital natives», Nettgenerasjonen eller spillgenerasjonen. Felles for alle er et forsøk på å begrepsfeste de som har vokst opp fra midten av 1980-årene og fremover og som fra fødselen av har vært omgitt av digitale medier, som en naturlig del av hverdagen.

Men hvor godt forberedt er skolen egentlig på denne nye digitalt innfødte generasjonen? Er den klar for å møte en generasjon med nye lærende, de med mobil, iPod, erfaring fra dataspill og aktive brukere av Internett?

Det er minst to veier å gå for å svare på dette. Den første handler om å få vite mer om hvem disse unge er: Hvordan lærer de? Hva trenger de å lære? Hva slags arbeidskraft vil de i fremtiden representere?

Centre for Educational Research and Innovation (CERI) i OECD, startet dette året prosjektet New Millennium Learners (NML). Fokus er denne generasjonens holdninger, perspektiver, forventninger og kompetanse i forhold til læring og undervisning. Særlig opptatt er man av spennet i de unges daglige praksiser, når det gjelder kommunikasjon og kunnskapshåndtering i og utenfor skolen.

Forskning viser at det er store variasjoner innenfor generasjonen. Man kan anta at en bestemt NML-profil er forbundet med et sett av personlige karakteristika, som kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn. Men det viser det seg å være et mangfold av muligheter. Gutter og jenter viser dessuten ulike preferanser for hvilke digitale verktøy de bruker mest. Hvorfor dette skjer, og i hvilken grad det gjelder for alle OECD-landene, gjenstår det å finne ut av og dette er sentralt i NML-prosjektet.

Ut fra tall fra PISA 2003-databasen vet vi at gutter har brukt pc-er lengre enn jenter. At flere gutter enn jenter bruker PC-er nesten daglig hjemme, at gutter bruker PC-er til spill, mens jenter nytter PC til e-post og chat. Både jenter og gutter viser samme nivå i forhold å søke informasjon. Funnene støttes av årets ITU Monitor-undersøkelse, en kartlegging av pedagogisk bruk av IKT i norske skoler.

Den andre veien handler om skolen selv. Hvordan møter skolen de unge? Hvordan kan skolen fremme utvikling av digital kompetanse og dannelse?

Er dagens skole god nok? Hva med lærerne? Hvilken rolle bør de ha i en digital kompetent skole?

SAKKER AKTERUT: - Hvor godt forberedt er skolen egentlig på denne nye digitalt innfødte generasjonen? Er den klar for å møte en generasjon med nye lærende, de med mobil, iPod, erfaring fra dataspill og aktive brukere av Internett? Foto: Scanpix
SAKKER AKTERUT: - Hvor godt forberedt er skolen egentlig på denne nye digitalt innfødte generasjonen? Er den klar for å møte en generasjon med nye lærende, de med mobil, iPod, erfaring fra dataspill og aktive brukere av Internett? Foto: Scanpix Vis mer

Leder for NML-prosjektet, Francesc Pedró, trekker frem fire utfordringer for skolen. Den første handler om språk. Språkbruken i sms og chat er ofte forkortet. Skal vi akseptere det digitale språket i skolene? Neste utfordring er elevenes høye ferdighetsnivå. Utdanningssystemene har problemer med å følge opp elevene fordi de er så flinke og kan så mye. Pedró omtaler de unge som IKT-gourmeter. Alt i ung alder har de utviklet en avansert digital smak. ITU Monitor bekrefter denne tendensen i Norge, de unge bruker IKT langt mer avansert hjemme enn på skolen.

Den tredje utfordringen er selve nytenkningen som digitale medier fører med seg. Mulighetene når det gjelder IKT og utdanning er enorme. Læringen er ikke lenger lineær. Den er kompleks, mobil og dynamisk, bare fantasien setter grensen. Den fjerde og siste utfordringen er sikkerhet. Naive foreldre synes det er bra at de unge er hjemme om kvelden. De unge selv er derimot ute i en digital verden der alle miljøer er tilgjengelig. Her gjelder det å være bevisst som foreldre.

I dagens skole er det mange fysiske barrierer. Læring oppstår i situasjoner der mennesker er engasjerte. Når læringssituasjonen er dynamisk, må omgivelsene ha de samme egenskapene. Målet må være å designe skoler som ivaretar læringsaktiviteter. Men dette er ikke nødvendigvis virkeligheten. I England bruker man i disse dager millioner på å bygge om skoler og å bygge nye skoler. Det hersker imidlertid tvil om denne enorme investeringen evner å svare til de nye behovene som dagens unge vil etterlyse. En mulig årsak kan være selve institusjonaliseringen av ordet «skole». Det er en tendens til at stereotype forestillinger dominerer i diskusjoner om hva det vil si å gå på skole og hvordan en skole skal se ut. Slike forestillinger hemmer for vår tids læringsbehov. Vi vet at i dag produseres kunnskap på nye måter. For å håndtere de nye læringsformene må utdanningspraksis og utdanningssystemer endres.

Har lærerne den nødvendige kompetansen for å bruke IKT i undervisningen? PC-er støver ned og lærerne vet ikke hvordan de kan utnytte IKT i undervisningen, var nylig en overskrift i dagspressen. Tall fra årets ITU Monitor viser at det har de ikke. Skolelederne er mer digitalt kompetente, viser ITU Monitor, men også her er det store sprik mellom skoler og mellom ulike alderstrinn på skolene.

Det finnes riktignok unntak og spredte forsøk på å tenke innovativt, både internasjonalt og nasjonalt. Ved Suffern Middle School i delstaten New York tilbringer lærere og elever deler av skoledagen i den virtuelle verden Teen Second Life. Prosjektet ledes av læreren Peggy Sheehy, en av flere pedagoger rundt om i verden som undersøker hvordan denne typen miljø kan utnyttes i undervisningen. Også i Norge finnes enkeltstående forsøk på nytenkning, blant annet ved å bruke dataspill, iPod og mobiltelefoner i undervisningen. Ved Stovner videregående skole har man tatt i bruk spillet Palestine for å lære om konflikten i Midtøsten mens Fjell ungdomsskole bruker simuleringsspillet AWEDU i naturfag og matematikk. Ved Holmlia skole har iPod og podcasting vist seg å fungere som et ledd i norskopplæringen for mottaksklassen, mens flere skoler i Østfold deltok i et pilotprosjekt der mobiltelefonen fungerte som læringsressurs i tyskundervisningen.

Disse eksemplene viser at det finnes skoler og lærere som er kreative og som tør å satse. Kunnskapsløftet åpner også opp for slike grep. Likevel er virkeligheten for de fleste norske skoler en helt annen enn vist i eksemplene ovenfor. Årets ITU Monitor befester dette.

Som andre voksne er de fleste lærerne per i dag å betegne som digitale immigranter, det betyr kort og godt at denne generasjonen ble født før Internett. Ett kjennetegn i valg av IKT er dessuten e-post. Voksne bruker e-post som aldri før mens MSN og andre synkrone kommunikasjonskanaler er langt på vei fraværende. Motsatt er det hos de unge. Dette er bare ett eksempel på spriket mellom generasjoner, og det belyser noen av skolens utfordringer for å imøtekomme de unges læringsbehov, kommunikasjonsstrategier og evne til læring.

Et annet moment er fremtidens teknologiske utvikling i seg selv: Hvordan kan biosensorer og virtuelle virkeligheter som sådan åpne opp for nye måter å lære på? Og hvordan kan skolen ta tak i dette og utnytte læringspotensialet?

Lærere mangler digital kompetanse

Vi trenger en utvidet debatt om hvordan skolen kan utvikle seg i takt med samfunnet, og ikke minst trenger vi å få belyst hvordan skolen kan utnytte, utvikle og omsette elevenes digitale kompetanse til mer og bedre læring.