SPIS MATPAKKA! Det er ingenting i veien med den tradisjonelle matpakka, skriver artikkelforfatteren, som mener ei offentlig matpakke vil jevne ut sosiale helseforskjeller ved å sikre alle skolebarn god læring og ernæring. Foto: NTB Scanpix
SPIS MATPAKKA! Det er ingenting i veien med den tradisjonelle matpakka, skriver artikkelforfatteren, som mener ei offentlig matpakke vil jevne ut sosiale helseforskjeller ved å sikre alle skolebarn god læring og ernæring. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Kosthold

Lærere rapporterer om barn som ikke rekker å spise forseggjorte matpakker

Skolemat må ikke være varmmat, det er ei blindgate i debatten om mattilbud i skolen.

Meninger

Tenk heller matpakkeløsninger der både staten og matbransjen bidrar. Varm skolemat hver dag er verken ernæringsmessig nødvendig eller spesielt bærekraftig, og vil kreve mye ressurser.

MATRÅDGIVER: Eilin Lundekvam By.
MATRÅDGIVER: Eilin Lundekvam By. Vis mer

Ifølge Opplysningskontoret for brød og korn sin undersøkelse mener sju av ti at barn skal spise brød til lunsj. Nok og rett næring er grunnleggende for vekst og læring.

Grovbrød kombinert med pålegg og grønt gir enkelt og raskt et fullverdig måltid. Med grovbrød som basis i matpakka får barna et jevnt blodsukker og er mette lenge, det er avgjørende når de skal konsentrere seg på skolen. I tillegg er fiber bra for fordøyelsen og bidrar til å forebygge livsstilsykdommer. Det er ingenting i veien med vår tradisjonelle matpakke.

Stjerneformete agurker og byggesett som matpakker er unødvendig. Undersøkelser viser at rundt halvparten av norske skolebarn har under 20 minutter spisetid, og lærere rapporterer om barn som ikke rekker å montere og spise forseggjorte matpakker.

Den enkle brødskiva er sunn fast food. Den egner seg også for take away om barna må spise på gangen eller har 15 minutter ved pulten før de må ut.

Løsning i praksis: Skolebrød, -melk og -frukt til alle. Ei subsidiert matpakke vil koste, men er betydelig enklere enn varmmat og en lønnsom investering for folkehelsa. Mette barn lærer best. Ordning og logistikk kan kopieres fra skolefrukt og -melk. Abonnement betalt av foreldrene har vist seg mindre effektivt. Dagens abonnementsløsning på frukt og grønt når bare ti prosent av elevene. De årene staten betalte skolefrukten økte andelen som spiste frukt og grønt på skolen fra 30 til 80 prosent, uavhengig av sosial bakgrunn. For å få dette til, må vi inngå noen kompromiss. Matbransjen kan bidra med transport og utstyr. Dette kan være samarbeid mellom næringen og myndighetene i praksis. Skal næringen være en del av norske barns matpakke må de følge kostrådene og fremme folkehelse. I skolen krysser to departementer, kunnskap og helse.

Noen lærere opplever skolematordninger som utfordrende, det krever for mye av undervisningstida. Vi argumenterer for at det er tid for livets viktigste lære, matkompetanse og norsk lov sier at alle elever har rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ei offentlig matpakke vil jevne ut sosiale helseforskjeller ved å sikre alle skolebarn god læring og ernæring.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.