DEBATT

Debatt: Kosthold

Lærere rapporterer om barn som ikke rekker å spise forseggjorte matpakker

Skolemat må ikke være varmmat, det er ei blindgate i debatten om mattilbud i skolen.

SPIS MATPAKKA! Det er ingenting i veien med den tradisjonelle matpakka, skriver artikkelforfatteren, som mener ei offentlig matpakke vil jevne ut sosiale helseforskjeller ved å sikre alle skolebarn god læring og ernæring. Foto: NTB Scanpix
SPIS MATPAKKA! Det er ingenting i veien med den tradisjonelle matpakka, skriver artikkelforfatteren, som mener ei offentlig matpakke vil jevne ut sosiale helseforskjeller ved å sikre alle skolebarn god læring og ernæring. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Tenk heller matpakkeløsninger der både staten og matbransjen bidrar. Varm skolemat hver dag er verken ernæringsmessig nødvendig eller spesielt bærekraftig, og vil kreve mye ressurser.

Ifølge Opplysningskontoret for brød og korn sin undersøkelse mener sju av ti at barn skal spise brød til lunsj. Nok og rett næring er grunnleggende for vekst og læring.

Grovbrød kombinert med pålegg og grønt gir enkelt og raskt et fullverdig måltid. Med grovbrød som basis i matpakka får barna et jevnt blodsukker og er mette lenge, det er avgjørende når de skal konsentrere seg på skolen. I tillegg er fiber bra for fordøyelsen og bidrar til å forebygge livsstilsykdommer. Det er ingenting i veien med vår tradisjonelle matpakke.

Stjerneformete agurker og byggesett som matpakker er unødvendig. Undersøkelser viser at rundt halvparten av norske skolebarn har under 20 minutter spisetid, og lærere rapporterer om barn som ikke rekker å montere og spise forseggjorte matpakker.

Den enkle brødskiva er sunn fast food. Den egner seg også for take away om barna må spise på gangen eller har 15 minutter ved pulten før de må ut.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer