Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Læreren er den viktigste faktoren i norsk skole

Både for å lære elevene det de trenger for å klare seg og lykkes resten av livet, men også som rollemodell, klasseleder og voksenperson.

Meninger

Hvor skal vi lete etter skolens fremste kvalitet, spør lærer Andreas Stien-Leenderts på kronikkplass i Dagbladet. Han mener lærerens viktigste jobb er å se eleven og bygge relasjoner. Jeg er enig, men vil føye til et avgjørende poeng: For at eleven skal lære.

Eleven som Stien-Leenderts ser for seg takke sin lærer «for at han ble sett», bør også kunne takke læreren for noe annet: Fordi du så meg, fordi du hjalp meg og inspirerte meg, så klarte jeg også å knekke lesekoden.

En av de mest inspirerende historiene jeg har lest var om et knippe personer som det burde gått dårlig med i livet, skal vi tro statistikken. Men de klarte seg! Og flere av dem pekte på skolen og på lærerne de møtte. De ble sett, og derfor kunne de også lære.

Samtidig ser jeg ikke motsetningen mellom for eksempel høye faglige krav i lærerutdanningen og behovet for relasjonskompetanse. Et karakterkrav til lærerutdanningen sikrer ikke i seg selv at den enkelte er kvalifisert til å bli lærer. Det er en av grunnene til at vi trenger mer praksis i utdanningen. Men det er jo heller ikke slik at hvis vi ikke har opptakskrav, ikke kontrollerer kvaliteten på lærerutdanningene bedre eller ikke stiller krav til fordypning for å undervise i sentrale skolefag, så vil det i seg selv framelske lærere med gode relasjoner til sine elever. Vi må faktisk gjøre begge deler. Læreren skal være både en sterk fagperson og en sterk pedagog, både en som lærer bort og en som ser elevene.

Læreren er den viktigste voksenpersonen til elevene. God klasseledelse er viktig. Ro og orden gjør at elevene lærer mer og får en tryggere og bedre skolehverdag. Trivsel og læring går hånd i hånd. Relasjoner og læring likeså.