LÆRERNORM: Flertallet på Stortinget åpner for en nasjonal norm for lærertetthet. Det vil være en dårlig idé. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
LÆRERNORM: Flertallet på Stortinget åpner for en nasjonal norm for lærertetthet. Det vil være en dårlig idé. Foto: Thomas Brun / NTB scanpixVis mer

Lærertetthet:

Lærernorm er en dårlig vei til høyere lærertetthet

Lærertettheten kan styrkes uten å begrense kommunens selvstyre.

Meninger

De siste åra har lærertetthet blitt en het potet i norsk politikk. Mens KrF gang på gang har forhandlet fram bevilgninger til flere lærere i statsbudsjettet, har ambisjonene vært enda høyere blant opposisjonen. Særlig har forslaget om en nasjonal norm for lærertetthet, enten på skolenivå eller kommunenivå, fått oppslutning.

I sine partiprogrammer har KrF, SV, Ap og Rødt alle gått inn for å gjennomføre en reform som innebærer en nasjonal lærernorm på et eller annet vis. Sammen med Senterpartiet, som har programfestet økt lærertetthet i småskolen, kan de danne flertall i Stortinget.

Det gjør en vedtak om av en slik norm høyaktuell denne stortingsperioden.

Innen et eventuelt vedtak skulle finne sted, er det grunn til å håpe at partiene finner sammen om en mer hensiktsmessige måte å øke lærertettheten på. Selv om vi har forståelse for ambisjonen om å øke bemanningen i den norske grunnskolen, er innføring av en nasjonal lærernorm å starte i feil ende.

Ønsker man flere lærere i skolen, og da særlig faglærte, er det fortsatt mye som kan gjøres uten å legge nye krav på kommunene. Enklest vil det være å øke kommunenes økonomiske handlingsrom, slik at de selv kan prioritere å styrke bemanningen der det er behov. Men også når det kommer til å forenkle lærernes hverdag har vi fortsatt en vei å gå. Det samme gjelder organiseringen av lærerutdanningene.

Samtidig vil det være uklokt å flytte enda mer makt og ansvar fra kommunene til Stortinget, slik en nasjonal lærernorm vil. Norges snart 354 kommuner skilles av ulik geografi, befolkning og ulike sosial utfordringer, og har oppgaven de har av en grunn.

En lærernorm på kommunenivå vil begrense kommunenes mulighet til å prioritere ressursene slik de mener er best gitt de lokale forholdene.

På skolenivå vil den også begrense kommunenes mulighet til å tilpasse lærertettheten etter elevmassen, og prioritere ressursene der behovet for oppfølging er størst, slik man i dag gjør i for eksempel Oslo.

Det er heller ikke åpenbart at det er kommunene som i dag ikke oppfyller en eventuell lærernorm som har størst behov for statlig hjelp, skulle den følges opp av nasjonale tilskudd. Tall fra Kunnskapsdepartementet, som har regnet på konsekvensene av en potensiell lærernorm, viser at det først og fremst er i og rundt storbyene man i dag ikke følger lærernormen.

På kommunenivå vil hele tre av ti nye årsverk komme i Oslo, selv om bare én av ti elever går på skole i kommunen, mens Finnmark får ingen.

Vi tror det finnes bedre måter å styrke lærertettheten på i den norske skolen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.