Læreryrket er ikke viktig

UTDANNING: Det har vært lærerstreik igjen. Streik er god indremedisin, virker ofte som vannlating i buksen en kald dag ute. Lønns- og arbeidsforhold peker ikke opp, såkalte lønnspakker betalte lærere og lektorer selv i form av mindre frihet. Bindingene har økt, møtene er flere, elevmassen mer sammensatt, utenfor skolen befinner seg flere samlivshavarerte foreldre som skyter på skolen.Det mangler PC-er, etterutdanning, arbeidsrom, murpussen faller, gardinene står egenhendig.Og likevel, jeg har stortrivdes, ikke vært sykemeldt på årtier, er like fagglad, har bøtter av flotte kolleger og elever. Men nå går det på stumpene.

Det går også på lønn, særlig relativt vurdert. Tidsskriftet Kapital forteller at lektorutdanning gir null avkastning. Det betyr i pengespråket at myndighetene anser utdanningen for bortkastet. Lærerne har selv bidradd gjennom kronetillegg, mangel på elementær markedsinnsikt og kommunistisk angst for lønnsdifferensiering.

VERST ER DEN avleggs industrisamfunnslogikken. En gang var læreren og lektoren en myndig og kyndig mann, selvstendig, demokratisk innstilt, ble vist tillit, gitt frihet, svarte med ansvar og innsats. Han var 1942-læren, han Roosevelt hyllet i «Look to Norway»-talen. Nå kalles han, nedsettende, privatpraktiserende.I stedet er kommet «teamlæreren», honnørord er team, tverrfaglighet, elevene i sentrum, samarbeid, bla, bla. Utmerket for uselvstendige plebeierkarakterer.Dette lærersyn fordrer mer binding, Hjetlands gamle Lærerlags ideologi vinner, nå møter de seg selv i form av KS i døren. De har egglagt egen streik i år. Unge frihetsglade mennesker har selvplikt til å velge noe annet. Våre barn har skjønt det og valgt andre langt med verdsatte studier. Jeg formoder du viser samme ansvar for dine om du virkelig verdsetter dem.