«Nå må politiet lære», formaner Dagbladet på lederplass. Utallige rapporter de siste 10 årene har, i mer eller mindre klartekst, pekt på hva politiet må bli bedre på – uten at det «har blitt så meget bedre».
Nå senest evalueringen av politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum. Den viste mange av de samme svakhetene som skulle vært rettet opp etter 22. juli-terroren.
Men, det viktigste spørsmålet er ennå ikke stilt: Hvorfor lærer ikke politiet bedre? Det er et pedagogisk spørsmål og vi må derfor gå til pedagogikkvitenskapen for å finne svar.
De aller fleste kjenner seg nok igjen, når vi sier at det er en del av menneskets natur å lære, men også at en ønsker å stenge læring ute. Det siste handler i ytterste konsekvens om lærevegring.
Og det er nettopp lærevegring, som for øvrig er en alvorlig diagnose, politiet har symptomer på.
Lærevegring er ikke et nytt fenomen. Vi finner det allerede i flere av Platons tekster. Her står Sokrates overfor samtalepartnere som er totalt skråsikre, hvorpå Sokrates måtte lure dem, ved ironi, for å få dem til å komme til sans og samling.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger