Lærte 120 Days å spille gitar

Nytt popforsøk fra Kristiansund.

(Dagbladet.no): Det er noen år siden den mye omtalte bergensbølgen var på høyden, men likevel er det noen som avlyser alle andre planer og flytter til byen og lager musikk. The Royalties er et slikt band.

Droppet konservatoriet

Kristiansundbandet ble dannet etter at vokalist Tommy Haltbakk, på vei til studier ved musikkonservatoriet i Kristiansand, stoppet innom kompisene Alf Egil og Bjørn Kåre i Bergen:

- Ei uke før jeg skulle starte i Kristiansand var jeg ute med noen venner en fuktig kveld, og vi spilte blant annet på en festival. Dette ga meg et skikkelig kick, så jeg bestemte meg for å bli værende i Bergen. Jeg bodde på sofaen til trommeslageren i tre måneder, til hans samboers store ergrelse, sier Tommy til Dagbladet.no.

De tre kjente hverandre godt fra Kristiansund, hvor de spilte sammen i tre heller mindre kredible prosjekter:

Tortilla Luktarilla

- Først spilte vi i et punkeband som het «Tortilla Luktarilla», før vi dannet et danseband som spilte hver tirsdag på Tropicana. Vi fikk 300 kroner hver for spillejobbene, og da vi prøvde å høyne honoraret fikk vi ikke flere jobber.

Kompisene flyttet etter hvert til Bergen, og Tommy ble værende igjen. Tiden brukte han til å kjøre drosje, jobbe på musikkskole og være miljøarbeider på gamlehjem. I tillegg var han var gitarspillende trubadur:

- Jeg spilte bare drit.

120 Days

Men det er ikke bare drit som kommer fra Kristiansund. I tillegg til The Royalties, som må sies å være lovende, har de doble Spellemann-vinnerne 120 Days sitt opphav i kystbyen. Byen er ikke større enn at Tommy var gitarlæreren til Ådne fra 120 Days:

- Da Ådne var fjortis og jeg var i 20-årene gikk han på gitarkurs hos meg. Ådne var ekstremt musikalsk, og jeg prøvde å lære ham noen akkorder med tall bak, men jeg tror ikke det var noen vits, sier Tommy, og understreker at han er en kjempefan av 120 Days.

Neste uke kommer debutalbumet «The Royalties» ut med musikk som gir assosiasjoner til solskinnsdager, Burt Bacharach og vakre smilende mennesker i en cabriolet langs vestkysten i et fritt valgt land, men kanskje helst i Norge eller USA.

60-talls

Ifølge bandet selv spiller de sirkuspop:

- Vi er opptatt av at det skal være underholdning fra a til å, både på plate og på konsert. Men vi er en del råere live enn vi er på plate. Men vi er selvfølgelig veldig opptatt av 60-tallet.

- Hvorfor er 60-tallet så viktig?

- Det var jo en periode med ekstrem kreativitet.

- Men 60-tallet ble jo kjent for å være nyskapende. Er det ikke bakstrebersk å gå 40 år tilbake i tid, for å bli inspirert av en musikk som ikke så bakover på samme måte?

- Vi prøver ikke å lage musikk med en 60-talls feeling. Men det var den musikken faren min hørte på, og det er vanskelig å komme unna det du har vokst opp med. Faren min hadde masse plater fra Sun Records, og jeg hørte mye på artister som Elvis og Roy Orbison. Det var faktisk da jeg hørte Roy Orbison på kassett jeg bestemte meg for at jeg skulle begynne å spille gitar.

Hjelp fra HP

Albumet er produsert av gudfaren til de flere andre bergensband, HP Gundersen. Han ble kjent med Tommy via bandprosjektene Rushmore og Indigo Planet:

- HP Gundersen har vært viktig fordi han var tilgjengelig da vi ville lage plata, i tillegg til at han har gjort det litt av idealistiske grunner, i og med at vi ikke har mye penger, sier Tommy til Dagbladet.no.

I neste uke feirer bandet albumet med slippfest på Hulen i Bergen, samt to konserter på Bylarm i Trondheim. Bransjetreffet kan være viktig i og med at mange av de bookingansvarlige for festivaler og spillesteder, samt utenlandske talentspeidere, er i byen.

Hvordan ser bandet selv på mulighetene?

- Aner ikke, men som nordmøringer er vi født inn i en pessimistisk ånd.

<p></p><B>BILLEDSKJØNNE?</B> - Vi er et svært lite fotogent band, og promobildet vi sender ut er det ene vellykkede av 100 forsøk, sier Tommy fra The Royalties.<p></p>