Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Lag et grønt Equinor

Staten må gripe inn og gjøre Equinor til en grønn motor for norsk økonomi. Overlatt til seg selv blir selskapet like mye en kampanjeorganisasjon for forsinket omstilling.

Kommentar

Equinor, det vi en gang kalte Statoil, har aldri vært styrt av eierne. Det er et av trekkene ved selskapet som kommer tydeligst fram i forfatter Aage Borchgrevinks monumentale bok om Nordens største selskap, «Giganten», som ble sluppet i høst.

Fra pionertida var det selskapets første administrerende direktør, den driftige Arve Johnsen, som ved hjelp av taktikkeri og slu lobbyisme sikret armslag og gjennomslag. Han var tidvis godt hjulpet av allierte styreledere som krigshelten og strategen Jens Christian Hauge, som med dominerende framferd, kløkt og grisevitser (!) støttet sin direktør.

LETESLUTT: Trine Skei Grande mener vi er nødt til å stanse å lete etter ny olje på norsk sokkel. Vis mer

Delprivatiseringen og børsnoteringen i 2001 var egentlig en sementering av denne ordningen. Eieren, altså staten, skulle bringes på trygg avstand. Et godt prinsipp, som skulle frigjøre selskapet fra risikoen for lumske politiske innfall - samtidig med at staten beholdt en dominerende posisjon som eier, med 67 prosent.

Etter nesten 20 år kan vi likevel slå fast at dette ikke bare har vært vellykket, og at det tegner enda dårligere for framtida.

Etter børnoteringen har selskapets utenlandssatsing skutt fart. Den har vært alt annet enn glitrende. I åra 2001 til 2016 var resultatet fra utlandet faktisk negativt etter skatt. Det skjedde til tross for at over halvparten av investeringene i samme periode ble gjort utenfor Norges grenser. Nå, mens oljealderen er på hell, begynner den å ta seg opp.

Det er med andre ord grunn til å stille spørsmål ved selskapets strategiske veivalg.

Et selskap av Equinors format har vesentlig betydning. I lille Norge blir den en elefant som både tiltrekker seg de klokeste hodene, som legger premisser for investeringer og sysselsetting - og dermed makt overfor både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i det norske, politiske systemet som er sterkt preget av samarbeid.

Resultatet er en forestilling om at det som er godt for Equinor, samtidig er godt for Norge. Denne forestillingen utgjør en betydelig politisk kapital for selskapet, som de bruker svært aktivt.

Det skjer selvsagt overfor politikere, men med jevne mellomrom også overfor de som velger politikerne - folk flest. Statoil har støttet idrettsutøvere og kunstnere gjennom «morgendagens helter», men i takt med at klimaengasjementet nå er mer direkte rettet mot oljevirksomhet med krav om stans i leteaktivitet og utfasing, er reklamebudskapet justert.

Nå er det nemlig alvor for Equinor.

Blir Barentshavet nord vernet, en sak som nå ligger på regjeringens bord, vil det kunne få store konsekvenser for selskapet. Dermed har vi sett en ny reklameoffensiv. Den tar ingen omveier, men går direkte på å forsvare oljevirksomheten - spisset mot målgruppen som er den største trusselen: Ungdommer og unge voksne. Det skjer gjennom reklamepodcast hos Aftenposten (unge hører mer podcast) og innholdsreklame hos VG der en mor forklarer sin unge datter hvorfor oljevirksomhet er viktig.

Equinors venner i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass har samtidig kjørt en kampanje om «Hele bildet». Det er en kampanje som grovt overdriver hvor mye mer fornybar energi vi trenger for å erstatte den fossile – denne uka kraftig irettesatt av en direktør i en annen statlig gigant, Statkraft.

Equinor er et selskap som prediker omstilling, men som i praksis gjør for lite. Selskapet er så stort at det kanskje må ri to hester, men den ene er bare en ponni.

I 2018 gikk bare 5 prosent av investeringsbudsjettet til fornybare prosjekter. Selskapet har lovet å skru opp denne andelen. Det grunn til å spørre hvor mye de løftene er verdt, når selskapet samtidig kjører en aggressiv PR-kampanje for å dempe det politiske og folkelige presset for omstilling.

Det er kanskje ikke rart at det blir slik. Økonomisk er det langt mer å hente i den fossile virksomheten, og slik vil det være i mange år framover. Selskapet jobber ut fra forutsetningene her og nå, ikke ut fra et langsiktig ansvar - selv om de sier det i reklamen. Det må vi ta konsekvensene av.

Norge trenger en grønt Equinor. Et selskap som er rigget for grønn omstilling. Selg utenlandsdelene, høst ressursene som er utbygd på norsk sokkel og sett vesentlig høyere krav til fornybarandel i investeringene.

Equinor er et oljeselskap. Det vil det fortsatt være, inntil det eventuelt får beskjed av eierne sine om å være noe annet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media