Anmeldelse: «Hver gang vi møtes» på TV 2

Lag på lag med følelser

Det er Lars Bremnes' kveld i «Hver gang vi møtes». Vi anmeldte som vanlig låt for låt.

VISEKVELD: Lars Bremnes og sangene hans ble hyllet i «Hver gang vi møtes» på TV 2 i kveld. Programmet bød på både sterke følelser og overraskelser. Alle foto: TV 2
VISEKVELD: Lars Bremnes og sangene hans ble hyllet i «Hver gang vi møtes» på TV 2 i kveld. Programmet bød på både sterke følelser og overraskelser. Alle foto: TV 2Vis mer

TV: Lars Bremnes (54) er noe så sjeldent som en låtskriver i årets «Hver gang vi møtes», som ellers har mange tolkere av andres låter. Lars er født i Svolvær av lærerforeldre og er lillebroren til Ola og Kari Bremnes, som han vant en Spellemannpris sammen med i 2000. Sjøl har han også en Spellemannpris som soloartist fra 2006. Egentlig ville han bli saksofonist, men så ble det lune viser på nordnorsk. Og sånn gikk det da noen av dem ble tolket i kveld:

Maria Haukaas Mittet: «Himmel nok tel alle» (Lars Bremnes)

ingen andre i dette laget kan synge denne med mer troverdighet enn Maria. Hun kjenner landsdelen og legger «sjela si» i framførelsen.

Lag på lag med følelser

Hun gjør ikke så mange krumspring utover å gjøre myk visesang til (lett pompøs) pop. Det er litt overraskende at hun ikke gjør mer ut av låten, for hun har vært flink til å finne på noe «sprell».

Men det er kanskje like greit. Hun gjør ingen feil, og yter Bremnes' fine tekst rettferdighet. Den blir stor og storslått etter hvert. En fin start på kvelden.

Sol Heilo: «Stayer» (Lars Bremnes)

Sol har valgt Lars’ eneste drikkevise fordi den minnet henne om Katzenjammer, og hun gjør den litt i bandets ånd. Men er det riktig låt for henne?

Lag på lag med følelser

Den er utypisk for Lars og heller ikke blant hans beste. Den kler ikke Sol så godt, heller. Stemmen hennes kommer dessuten til kort, og framføringa blir både heseblesende, andpusten og masete. Det føles som om hun trår vannet og ikke kommer så veldig langt.

Men flink til å plystre er hun.

Petter Katastrofe Kristiansen: Fiolinan» (Lars Bremnes)

Petter sier han skjønner at «Fiolinan» ble en stor radiohit, nest mest spilt det året, så hvorfor lager han da en ny og ganske så drøy tekst?

Lag på lag med følelser

Han har skrevet om «litt», som han sier. Låten er tatt ut på bygda og fiolina - i entall - er plutselig noe helt annet enn det Lars synger om. Petter gjør ingen ting for å løfte denne låten, i stedet er dette et klassisk eksempel på hvordan du kan radbrekke en i utgangspunktet fin låt. Det er bare Terje Kinns banjo og Marie Klåpbakkens fele som får godkjent her.

Det låter ganske likt hver gang Petter tolker, og denne var ikke heldig. «Din lille frekkas», sier Lars, og det skinner vel igjennom at han ikke er veldig begeistret. Han er tvert imot ærlig og slår fast: «Hvis ikkje æ hadde kjent han Petter etter den uka her så hadde æ blitt forbanna». Det er fullt forståelig.

Trine Rein: «Å kunne æ skrive» (Lars Bremnes)

Igjen er det hyggelig å høre Trine synge på norsk (for andre gang denne sesongen). Hvorfor gjør hun ikke det oftere?

Lag på lag med følelser

Dette er åpningslåten på søsknenes felles Spellemann-vinnende album «Soløye», en kjærlighetssang skrevet av Lars. Søster Kari har lekt seg litt med elektronika på sine siste to plater, og Trine vil ikke være «dårligere». Heldigvis bikker det aldri over, og teksten kommer til sin rett.

Trine har full vokal kontroll, og Lars har rett når han konkluderer at hun har beholdt ånden i sangen. Som så ofte ellers sørger husgitarist Truls Hval for å gi den et ekstra løft når han flesker til med en hissig solo på tampen.

Tom Mathisen: «Jævel i en drosjekø» (Lars Bremnes)

Han kjenner åpenbart sin begrensning, Mathisen. «Denne sangen skal synges ordentlig», sier han og henter inn jazz- og kabaretartisten Hilde Louise Asbjørnsen fra bakrommet.

Lag på lag med følelser

Det er kanskje litt «juks», men han spiller jo gitar, da, Og det gjør han meget bra, og bedre enn forrige lørdag. En klagende steel gitar supplerer fra sidelinja. Hilde Louise synger slepent og med en slags kjølig og småfrekk innlevelse. For gitarist Tom er dette alvor, samtidig sørger Hilde Louise for å lage en slags kabaretversjon av sangen. En artig vri på en morsom sang med en tekst som mange kan kjenne seg igjen i.

Elisabeth Andreassen: «Det er min sønn» (Lars Bremnes / Kari Bremnes)

Du vet det er alvor når Elisabeth slår over til svensk, allerede før sangen begynner. Det er ikke lett for henne å gå opp og synge etter at Lars har snakket om Utøya. Dattera Julie overlevde, men hun mistet mange venner.

Lag på lag med følelser

Hun har valgt en sang av Lars som søster Kari har spilt inn, også den med frykt som tema (om en sønn som skal ut i militæret). Bettan har fått Benny Borg til å oversette den til svensk, og det gjør ikke sangen dårligere. Her er det tvert imot lag på lag med følelser. Hun har bare døtre sjøl, men synger som om det er hennes egen sønn det gjelder. Bettan har en unik evne til å leve seg inn i sangene og gjøre dem troverdige, og det blir sterk kost for både Lars og seerne.

Årets «Hver gang vi møtes»-sesong avsluttes med duetter neste lørdag.