Lag på lag

«Møte i Toscana» er en kjærlighetshistorie du aldri får lov å hengi deg til.

Lag på lag
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Ikke bestill billetter til «Møte i Toscana» uten at du også har tid og råd til en to vinflaskers samtale etterpå. Originaltittelen er det både mer og mindre talende «Bekreftet kopi», og den sofistikerte siste filmen til den iranske stjerneregissøren Abbas Kiarostami har nemlig nok av lag å konversere seg gjennom.

Kunst og kjærlighet Filmen er en lang samtale i seg selv. Hun (Juliette Binoche) og Han (William Shimell) beveger seg gjennom et billedskjønt norditaliensk landskap. Han har nettopp utgitt en kunstteoretisk bok, der han spør seg hvorfor originalen alltid regnes for å være iboende mer verdifull enn kopien. Han tar et lignende standpunkt hva angår deres eget forhold.

Han verdsetter den middelaldrende fortroligheten for hva den er. Hun, på sin side, ser lengselsfullt på de blussende brudeparene de passerer og kjenner på savnet etter noe som har vært. Kopien, faksimilen, er ikke like sterk som den opprinnelige lidenskapen. Hun gjør emosjonelt opprør mot hans teoretiske verdensanskuelse, og kanskje også mot å ha blitt henvist til en tradisjonell kvinne- og morsrolle hun både liker og ikke liker mens han har dyrket karrieren.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer