Anmeldelse: Doug Seegers: «A Story I Got To Tell»

Lagde plate om sitt miserable liv

Det er aldri for seint å bli stjerne. Bare spør Doug Seegers (67).

GODE HJELPERE: Doug Seegers har mange gode støttespillere på det svært personlige albumet «A Story I Got To Tell», men det er han sjøl som skinner aller mest, mener vår anmelder.
GODE HJELPERE: Doug Seegers har mange gode støttespillere på det svært personlige albumet «A Story I Got To Tell», men det er han sjøl som skinner aller mest, mener vår anmelder.Vis mer

ALBUM: «Cold and lonely, on the road / Lord, I wish I had a home to climb in (...) Wish to the Lord I had me a warm coat and a hide / so i could sleep».

«A Story I Got To Tell»

Doug Seegers

6 1 6

Country, gospel, soul, rockabilly

2019
Plateselskap:

BMG / Warner

«Utsøkt hele veien.»
Se alle anmeldelser

De første linjene i åpningskuttet «White Line» er på mange måter historien om Doug Seegers (67) liv i mange år til han for fem år siden ble presentert for den svenske countryartisten Jill Johnson. Hun var i Nashville for å spille inn en dokumentar, og ble slått i bakken da Seegers ble overtalt til å synge for henne og tv-teamet.

Seegers hadde lagt rusmisbruket bak seg, og var fast gjest på låtskriverkveldene på «suppekjøkkenet» Little Pantry That Could i Nashville. Les intervju md Seegers her (krever innlogging)

Bodde under ei bru

Han hadde prøvd seg i Austin og Nashville tidligere, men flyttet tilbake til fødebyen New York, fikk familie og jobbet som snekker. Etter mange års pause ville han prøve seg som artist igjen, men endte opp som hjemløs med «bosted» under ei bru i countryhovedstaden. I kveld debuterer han i selveste Grand Ole Opry i samme by!

Produktiv

Johnson fikk ham i studio, og det ble raskt spilt inn et album med produsent Will Kimbrough, Seegers' gamle kompis fra Austin, Buddy Miller, og Emmylou Harris på laget, og «Going Down To The River» var låten og albumet som gjorde ham til stjerne i Sverige. Siden er det blitt ett soloalbum til, «Walking On The Edge Of The World», et album med Hank Williams-låter, et julealbum og et duoalbum med Jill Johnson. «A Story I Got To Tell», som lanseres i dag, er hans mest personlige og mest gjennomarbeidete.

Superprodusent

Det skyldes ikke minst at alle gode krefter er gått sammen for å få denne unike artisten - og stemmen - ut til et enda større publikum. Med selveste Joe Henry som produsent, et stjernelag av musikere i ryggen, elleve glitrende sanger med personlige tekster og en stemme og en innlevelse du knapt har hørt maken til bør forholdene absolutt ligge til rette for det. Her går musikk, stemme, sanger og levd liv opp i en høyere enhet. Det er sorg og glede, håp og forsoning. Og tro. Seegers fikk hjelp fra oven til å riste av seg misbruket, uten å gjøre alt for mye ut av det.

Umoderne

Og la det være klart med én gang, det lages ikke countrymusikk som dette lenger. Det er så umoderne at det er på tide at det blir moderne igjen.

Det ligger en aura av 50-tallscountry og gospel over albumet, men - heldigvis - brytes det opp med låter som «Demon Seed», med en touch av meksikanske toner og «Rockabilly Bug».

Ballader

Men først og fremst består albumet av ganske sakte, melankolske ballader om det vanskelige livet i grøfta. Doug Seegers har eget hus nå og kan reise rundt og synge sangene sine. Og - han (eller kanskje plateselskapet...) har fått en av verdens beste produsenter til å jobbe med seg. Joe Henry er mannen som blant annet løftet soulkjempen Solomon Burke til de store høyder med albumet «Don't Give Up On Me» i 2002.

De seinere åra har han produsert artister som Bonnie Raitt, Hugh Laurie, Joan Baez og The Milk Carton Kids ved siden av egne knallalbum, som «Invisible Hour» (2014). Henry har gjort det eneste rette her, han har dyrket fram kjernen i Seegers' univers. Han har gjort det enkelt og reint. Og - det er ganske overlegent at han henter inn Jackson Browne til å kore på «White Line» uten at du hadde klart å gjette det. Hvorfor? Fordi det er Doug Seegers som er stjerna her.

Sårt

Den ene sangen er sårere enn den andre. «Angel From A Broken Home» handler om jenta som ble forlatt av faren i en alder av åtte - og en far som angrer dypt og inderlig. Handler det om ham? Ikke vet jeg, men faren forlot ham i New York da han var åtte. Unge Doug fant trøst i Hank Williams-platene han etterlot seg.

I samme gate ligger soulinspirerte «My Little Falling Star» og kjærlighetssangen «Can't Keep Running (Back To You)», med snerrende gitar. I en særstilling står likevel gospelinspirerte «Give It Away», der han ber oss rekke ut ei hånd og ha sympati med fylliken på gata. Denne er for øvrig hentet over fra forrige album for nye lyttere.

Han har vært der sjøl: «If you really wanna show the world some peace and faith / If you really wanna keep it / You gotta give it away». Dette er den komplette countrysang, med gitarist Martin Björklund som fyller inn på fele og Russ Pahl på nydelig steel-gitar.

Seegers har skrevet alle sangene med unntak av den kule, Nick Lowe-aktige jazzflørten «Poor Side Of Town» - signert Johnny Rivers og Lou Adler - og nevnte «White Line» (av den kanadiske folk-artisten Willie P. Bennett).

Musikere fra øverste hylle

Og musikerne? I studioet i Hollywood stilte i tillegg til nevnte Björklund og Pahl ettertraktede studiomusikere som Jay Bellerose (trommer og perkusjon) og David Piltch (bass). De to karene har spilt med så mange storheter at vi nøyer oss med å nevne felles bidrag på fire-fem album med Joe Henry i tillegg til blant andre Solomon Burke, Bonnie Raitt, Rodney Crowell og Willie Nelson. Tyler Chester (Jackson Browne, Joan Baez, Andrew Bird m.fl.) fargelegger på piano, orgel og mellotron.

Doug Seegers hadde en historie han måtte fortelle, oppsummert med bravur i avslutningslåten «Life Is A Mystery». Her er den!