«Enhver som har båret matvarer i en papirpose», innleder Dagbladet på lederplass tirsdag 18. mars, og kritiserer Erik Solheim, som overveier å forby plastposer i Norge. Ifølge lederen vet «enhver» som bruker papirposer når hun handler at disse papirposene revner i regnvær.
Etter å ha lest lederen, blir jeg ettertenksom. Jeg pleier å frakte mine matvarer fra butikken og hjem i papirposer (eller tøyposer eller bærenett), og jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsene.
Jeg har aldri opplevd at posene mine har revnet på veien hjem, verken i solskinn, regn- eller snøvær.
Dagbladet er på lederplass bekymret for hva et plastposeforbud i Norge kan føre til. At forbruk av plastposer er på anslagsvis 500 milliarder i året verden over, med enorme søppelberg på land og i sjøen og konsekvensene dette har for miljøet, bekymrer tydeligvis ikke Dagbladet på samme måte som rotteproblemet vi visstnok vil se i storbyene i Norge hvis plastposeforbudet realiseres
Jeg blir enda mer ettertenksom. Skal vi i Norge fortsette vårt forbruk av plastposer fordi produksjon og transport av papirposer fører til CO2-utslipp, biologisk nedbrytbare poser av mais fører til økte maispriser, og Dagbladets forestillinger om et mulig rotteproblem i storbyene? Nei, det er jeg ikke med på!
Jeg etterlyser i stedet alternative løsninger. Derfor har jeg følgende spørsmål til Erik Solheim:
1: Hva vil du og ditt departement gjøre for at vi som bor i Norge skal ha mulighet til å redusere vår bruk av plastposer i hverdagen?
2: Hva vil du og ditt departement gjøre med det faktum at plastposer i dag er det rimeligste alternativet når jeg står i butikken? For pengene en papirpose koster meg, kan jeg få nesten 4 plastposer. For prisen av en tøypose eller et bærenett kan jeg få omkring 30 plastposer.

3: Hva gjør du og ditt departement for å sikre midler til forskning om utvikling av biologisk nedbrytbare poser som verner om mennesker og miljø?
Og til Dagbladets lederskribent: papirposer holder vann, bare prøv en dag det regner. Mine erfaringer er entydige, om enn verken basert på statistisk korrekt utvalg eller vitenskapelig etterrettelighet.
