Lager ikke hipp musikk

NEW YORK (Dagbladet): I fjor var det minner om framtida, «Memory of the Future» som fikk norske musikk-kritikere til å bøye seg i støvet for norgesvenn Eric Andersen. Mandag kommer erkjennelsen av at han ikke kan leve fortida om igjen, «You Can't Relive the Past».

Eric Andersen seg likevel når han møter Dagbladet i det legendariske Chelsea Hotel i New York. Den amerikanske trubaduren har pendlet mellom New York og Kløfta i snart 20 år, turnert verden over og nå hentet blå toner fra sitt eget land. Den nye cd-en er blitt til i New York og i Mississippi-deltaet. Og Andersen blir fjern i blikket når han snakker om de gamle bluesgutta som er kilden til musikken han elsker så høyt.

- Alle musikalske piler i Amerika peker mot deltaet, sier han.

Og selv om han er blitt en norgesvenn og Ibsen-elsker, er det likevel New York som står hans hjerte nærmest.

Sjelens peisild

- New York er som peisild for sjelen, sier Andersen, som jevnlig bodde på Chelsea Hotel i 60- og 70-åra. Han har bodd på hotellet med jevne mellomrom de seinere årene også, men opplever nå at det er blitt et turistmål, slik store deler av Manhattan er blitt etter at borgermester Rudolph Giuliani ryddet opp. Uteliggere og ranere er blitt borte sammen med synd og alt som hørte rock'n'roll-livet til i gamle dager.

- Den som pisser på et gatehjørne risikerer å bli rundjult av politiet, sier Andersen for å gi et eksempel på hvordan Rudys ryddegutter opererer. På baren El Quijote, et steinkast fra hotellet, benker vi oss rundt en mugge sangria på det samme hjørnet hvor Eric satt sammen med Janis Joplin, Patti Smith og Sam Shepard og en haug av 60-tallets kunstnerlegender.

Spøkelser på veien

Da Andersen fortalte sin gode venn Lou Reed at han skrev på en sang som het «You Can't Relive the Past», svarte Reed tørt: Er det ikke det vi gjør hele tida? For både Andersen og Reed møter jevnlig gamle spøkelser på veien, slik Andersen beskriver det i en av sangene sine.

- Jeg lager ikke hipp musikk, gidder sjelden å lytte til popmusikk og gir blaffen i trender. Jeg er kommet til et punkt i livet hvor jeg ikke vil kjede meg. Hele gleden er overraskelsen, å finne noe annerledes og noe som går rett ned i ekte musikalske røtter. Og jeg vil spille sammen med folk som virkelig kan sine saker, sier Andersen - som lover at han skal komme med ny cd hvert år framover.

- Jeg har masse på lager, inkludert musikk jeg har fått av Rick Danko, som døde i høst. Det var en blå jul i fjor, men musikken til Rick skal leve videre, sier Andersen.

Hardingfele

Med seg på den nye cd-en har han blant andre Mississippi-musikerne James «Super Chikan» Johnson og Kenny Brown. Lou Reed er med på tittellåta. Og når en ny cd ser dagens lys neste år, vil hardingfelevirtuosen Hallvard T. Bjørgum være med. Bjørgum og kona Marianne Berg er med på Eric Andersens bohemhjørne på El Quijote. Og felespilleren bor på Chelsea Hotel.

- Det er andre gangen. Sist bodde jeg på rommet til Madonna, flirer Bjørgum, som har spilt noen slåtter inn i hotellets vegger.

- Hallvard er nærmere den gode rockescenen enn de fleste norske rockere. Det er vel derfor Keith Richards fra Rolling Stones hadde en barrunde med Hallvard en hel kveld etter å ha hørt ham spille. Gode musikere hører hvem som virkelig kan spille, sier Eric Andersen.

atn@dagbladet.no

#

MINNER: På Chelsea Hotel i New York strømmer minnene fra 60- og 70-årenes kunstnerliv på Eric Andersen. Han er klar med en ny cd hvor mye av den musikalske inspirasjonen er hentet fra Mississippi-deltaet, men grunntonen er av godt Andersen-merke. #

SPELLEMENN: Hallvard T. Bjørgum (t.v.) og Eric Andersen skal lage musikk sammen på Andersens neste cd. Her fyller Bjørgum det legendariske Chelsea Hotels vegger med en heilnorsk slått.