Aktuell musikk av John Adams. Bildet viser en prøvesprengning av den første H-bomben i 1953,. Foto: SCANPIX Sverige / TT
Aktuell musikk av John Adams. Bildet viser en prøvesprengning av den første H-bomben i 1953,. Foto: SCANPIX Sverige / TTVis mer

KOMMENTAR KLASSISK

Lager musikk om terrorangrep og den første atombomben

En av vår tids banebrytende komponister besøker Oslo.

Kommentar

Klassisk musikk er som en tidsmaskin. Verk som er laget gjennom historien, er avtrykk fra særegne tidsaldre. Epokene får gjerne konkrete betegnelser som barokken, klassisismen, romantikken og modernismen. Musikken ble ofte laget for makthavere, kirken eller borgerskapet. Etter hvert kom komponistene også i opposisjon til det bestående, og frie kunstneres uttrykk ble inspirert av en historisk framvekst av tanker om allmenne verdier og menneskeretter.

USA har en interessant og tidvis paradoksal posisjon som kulturnasjon. På 1700-1800 tallet var eksempelvis klassisk musikk fra Europa et uttrykt ideal og forbilde. Operahus som formidlet europeisk kunstmusikk ble bygget i de største byene. På 1900-tallet skjedde det noe nytt, med ett ble USAs eget jordsmonn og historie en ny og kraftfull inspirasjonskilde i kunsten. George Gershwin (1898-1937) knyttet bånd til jazz og afrikansk-amerikansk musikk, og en stor filmmusikk-industri vokste fram med det europeiske symfoniorkesteret som basis. Charles Ives og Aaron Copland ble inspirert av egen folkemusikk, mens Samuel Barber laget komposisjoner som hører til det ypperste av musikk overhodet. Den berømte «Klaversonate» (komp. 1949) uroppført av Vladimir Horowitz rager kanskje høyest.

Leonard Bernstein (1918-1990) blandet jazz, klassisk, populærmusikk og folkemusikk på særegent vis. Bernstein nådde ut til et nytt og stort publikum, både som komponist, dirigent, TV-formidler og samfunnsdebattant.

Minimalismen oppstod tidlig på 1960-tallet i New York og ble en musikalsk nyorientering som fikk stor betydning for ettertiden. Philip Glass og Steve Reich var blant pionerene, og repetisjon av enkle motiv ble i komposisjonene satt opp mot spennende kontraster i rytmikk og tonalitet.

John Coolidge Adams (f.1947) ble inspirert av Glass og Reich og har i vår tid etablert seg som en komponist av stor betydning. Denne uken kommer Adams til Oslo for å dirigere egne verk. Noen av de mest kjente titlene er operaen «Nixon in China» (1987) og «On the Transmigration of Souls» (2002) - laget til minne om ofrene etter 11.september-terroren. John Adams fikk Pulitzer-prisen for denne komposisjonen i 2003.

Konserten med Oslo-Filharmonien byr på fascinerende musikk. «Short Ride in a Fast Machine» er energisk og morsom, mens orkesterfanfaren «Tromba Lontana» er virkningsfull med trompetsolister plassert på hver sin side i salen. «Scheherazade 2» er en dramatisk symfoni for fiolin og orkester med Leila Josefowicz som solist.

Hovedverket er «Dr. Atomic Symphony», en orkesterversjon av operaen «Doctor Atomic» (2005) som skildrer Robert Oppenheimer og tilblivelsen av den første atombomben i 1945. Dette er en oppsiktsvekkende komposisjon av en av vår tids ledende tonekunstnere. Symfoniens satser har betegnelsen The Laboratory, Panic og Trinity. Det er ikke vanskelig å forstå hva dette dreier seg om.

USA er i dag fortsatt et banebrytende land innen mange kunstformer, også klassisk musikk. Landets størrelse og mange forskjellige kulturer side om side gir en sterk kulturell tyngdekraft. Betydelige samfunnsproblemer og andre utfordringer i landet skaper også en vilje til å forstå hva som skjer og endre det bestående. John Adams er en musikalsk stemme mange kjenner seg igjen i. Derfor er han viktig i vår tid.