Lager Quislings død «minutt for minutt»

Dramafilmen «Quislings siste time» er i støpeskjeen.

PÅGREPET: Vidkun Quisling etter arrestasjonen i 1945. Seinere ble han dømt for høyforræderi og henrettet.
Foto: Norsk hjemmefrontmuseum.
PÅGREPET: Vidkun Quisling etter arrestasjonen i 1945. Seinere ble han dømt for høyforræderi og henrettet. Foto: Norsk hjemmefrontmuseum.Vis mer

Oslo natt til 24. oktober 1945 var våt, kald og bekmørk. Et sted på Akershus festning står ti soldater og hutrer. Sammen med befal og en rekke offisielle representanter som vitner, venter mennene på å fullbyrde en dødsdom. De skal henrette landsforræderen Vidkun Quisling.

I 1999 sto krigsveteran Arvid Austad fram i Dagbladet og fortalte historien om den natta han siktet på merket festet på brystet til Quisling og ga ild. 74 år etter dødsordren er den lange timen før skuddene i ferd med å bli film.

Filmselskapet Paradox jobber med utviklingen av en ny dramafilm om landssvikeren Quisling, med arbeidstittel «Quislings siste time». Det viser søknadsdokumenter Dagbladet har fått innsyn i hos Norsk filminstitutt (NFI).

ILLUSTRERT: Slik illustrerte veteran Arvid Austad hvor og hvordan Quisling ble skutt. I 1999 viste han Dagbladet retterstedet. Foto: John Midtbø / Dagbladet
ILLUSTRERT: Slik illustrerte veteran Arvid Austad hvor og hvordan Quisling ble skutt. I 1999 viste han Dagbladet retterstedet. Foto: John Midtbø / Dagbladet Vis mer

Spillefilmens tilblivelse er i en tidlig fase, men handlingen starter ifølge NFI-dokumentene på fengelscella til Quisling, i Møllergata i Oslo. Der hentes han for transporten til Akershus festning, hvor Quisling til slutt stilles opp på retterstedet og skytes. Hans siste tur, fra cella til standplassen, fortelles «minutiøst», skriver Paradox. Dødsreisen skal altså skildres så detaljrikt som overhodet mulig, «minutt for minutt».

- Høres seriøs ut

Historikere og forfattere John Midtbø og Aage Georg Sivertsen har gitt ut boka «Tett på Quisling». Et kapittel er dedikert til politikerens død:

Quisling bindes fast til murveggen og får bind for øynene mot sin vilje. Et merke festes på genseren, over hjertet, slik at soldatene treffer rett. «Jeg er uskyldig», sier Quisling til fengselspresten som ber en bønn og forlater ham. Sekunder seinere, klokka 02.40, smeller det i ti Mauser-geværer. Pelotongkommandøren går så fram med en pistol og skyter et siste skudd i tinningen til Quisling, forteller boka.

MØTTE HITLER: Vidkun Quisling traff Adolf Hitler en rekke ganger. Foto: NTB Scanpix
MØTTE HITLER: Vidkun Quisling traff Adolf Hitler en rekke ganger. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Det er historiker Hans Fredrik Dahl som er guruen på området. Når det kommer til Quisling er jeg bare amatøren i forhold, men jeg synes filmprosjektet virker spennende, sier Aage Georg Sivertsen til Dagbladet.

- Den høres seriøs ut. Andre verdenskrig slutter på en måte aldri, for det er det mest dramatiske som har skjedd i Norges historie. Det vil alltid komme noe nytt.

- Er det noen fallgruver?

- Det er det alltid. Filmskapere har en tendens til å ikke researche grundig nok, så de må passe seg der. De bruker ofte én veldig dyktig konsulent, men burde ofte hatt et par til.

Vil ikke kommentere

Filmens produsenter heter Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae, som sammen med regissør Erik Poppe er medeiere i produksjonsselskapet Paradox. De siste åra har filmfirmaet fortalt historier på det store lerretet som «Birkebeinerne» (2016), «Kongens nei» (2017) og «Utøya 22. juli» (2018). Deres aller første suksess var «Schpaaa» (1998).

«Quislings siste time» er skrevet av Stig Svendsen («Kings Bay», 2017), som per nå også står for regi. Materialet som filmen baseres på, stammer ikke fra et spesifikt litterært verk, men samles hovedsakelig fra offentlige kilder, ifølge en internt e-post fra Finn Gjerdrum til prosjektleder Thea Røhr Østvold i Paradox.

Dagbladet har kontaktet produsent Finn Gjerdrum, som ikke har noe mer informasjon om prosjektet på nåværende tidspunkt.

OSCAR-KANDIDAT: Paradox-filmen «Kongens nei» ble en publikumssuksess. Video: Paradox Film Vis mer

Får konkurranse

«Quislings siste time» er ikke den eneste dramaproduksjonen som er på trappene om landssvikeren. I oktober i fjor ble det kjent at skuespiller Anders Baasmo Christiansen er hyret for å spille Quisling i en kommende norsk tv-serie.

- Det manuset jeg har lest hittil, er veldig bra. Jeg er opptatt av at dette må gjøres grundig. For min del vil jobben handle om hvilke sider av Quisling man må ta tak i, for å forstå hvorfor det gikk så galt, sa skuespilleren til Dagbladet.

«Quisling» lages av selskapet Viafilm ved produsent Anders Tangen («Lilyhammer», «Dag») og manuset skrives av Bjørn Ekeberg («Grenseland», «Valkyrien»). Tangen fortalte Dagbladet i fjor at serieplanene innebærer å følge livet til Quisling på 20-, 30- og 40-tallet. Det politiske dramaet er planlagt fortalt gjennom åtte episoder og målet er premiere i 2021.

- Det blir mest fra krigen og hans møter med Adolf Hitler. Samtidig får historien mange lag, det blir ikke bare politikk. Gjennom den politiske og personlige historien om Vidkun Quisling ønsker Viafilm å fortelle noe om Norge, Europa og samtida han levde i, sa Tangen.

Mørk historie

Quisling er Norges mest kjente nazist fra krigstida, og ble født i Telemark i 1887. På 20-tallet var han sentral i det norske bidraget til humanitært arbeid i Sovjetunionen, sammen med blant annet Fridtjof Nansen.

Han var forsvarsminister i en Bondeparti-regjering fra 1931 til 1933, før han grunnla Nasjonal Samling i mai 1933. I 1939 møtte Quisling Adolf Hitler for første gang, og fram til 1945 skulle han møte den tyske føreren ytterligere ti ganger.

Quisling erklærte seg statsminister i Norge umiddelbart etter den tyske invasjonen 9. april 1940, men møtte tysk motstand og måtte trekke seg. Fra 1. februar 1942 ledet han den norske NS-regjeringa fram til arrestasjon og dødsdom i 1945. Da var han 58 år gammel.