Foto: Universal Music
Foto: Universal MusicVis mer

Anmeldelse: Ariana Grande - «Sweetener»

Lager søt musikk av både tragedie og nyfunnen kjærlighet

Pharrell Williams hjelper Ariana Grande inn i de voksnes rekker på fjerdealbumet «Sweetener».

«Sweetener»

Ariana Grande

5 1 6

Pop RnB Rap

Plateselskap:

Republic / Universal Music

Se alle anmeldelser

ALBUM: Etter å ha skapt seg en ytre persona i det bisarre grenselandet mellom barneaktig animefigur, vokalgudinne og Playboy-bunny, kan det noen ganger være vanskelig å helt få grepet på Ariana Grande.

Fjorårets livsforandrende terrortragedie og bruddet med hiphop-ekskjæresten Mac Miller har derimot gjort mye for å eksponere litt mer av mennesket bak superstjernefasaden.

Tunge perioder for Grande selv, men samtidig positivt for lytterne.

Gjennom å redefinere seg selv i livets klisjéfylte aske, er hennes nye album «Sweetener» nemlig en svært passende tittel på oppfølgeren til 2016s allerede kreativt lovende «Dangerous Woman».

Først og fremst takket være 25-åringens nye studiovenn Pharrell Williams, som redder hovedpersonen fra de faretruende klørne til Max Martin og Ilya Salmanzadeh. Svenskenes bidrag på «God is a Woman», «Everytime», «Breathin» og «No Tears Left to Cry» mater skiva med akkurat passe mengder hodefestende radioføde, uten å stå i veien for den helhetlige sjarmen som skapes av produsentlegenden fra Virginia.

Deilig nostalgiske «Blazed», «Successful» og «Borderline» (m/ Missy Elliott) er signatur-Williams på alle rette måter, mens det lekne Nicki Minaj-samarbeidet «The Light Is Coming» og sukkersøte «R.E.M» ­blir videre eksempler på Grandes etterlengtede modningsprosess. En perfekt kombinasjon som endelig gjør det unødvendig å servere kontinuerlig vokalonani.

Hun vinker et endelig farvel til det (selverklært) giftige Miller-forholdet på «Better Off», og komplementerer albumets allerede oppløftende lydbilde med den nyfunne lykken hun har funnet hos forloveden Pete Davidson. Kjærligheten til komikeren er faktisk så overhengende at han jammen har fått sitt eget spor/interlude. Smårisikabelt fra ei som er kjent for å skifte profilerte kjærester som resten av oss skifter sengetøy, men for all del.

Og der andre, mer skruppelløse popstjerner, lett kunne ha utnyttet det nevnte Manchester-marerittet til egen vinning, håndterer Grande episoden grasiøst gjennom hele «Sweetener». Heller enn direkte referanser og cheesy hyllester, avrunder hun med Williams-produserte «Get Well Soon», hvor linjene «Here's one thing you can trust / It takes you and me to make us» ikke er til å misforstå.

Anerkjennende, fint og inkluderende fra idolet til sine trofaste fans.