Laget film om skuddofre

BERGEN (Dagbladet): En pistolkule frarøvet Janicke Olsen (28) den hun var mest glad i. For å bearbeide sorgen laget hun dokumentarfilm om mennesker som har opplevd å bli skutt.

Janicke var forlovet med Jarle Ness som i desember 1991 ble skutt ned og drept av en avvist gjest da han arbeidet som dørvakt på utestedet Maxime i Bergen.

Janicke oppholdt seg i USA og drapet skjedde dagen før hun skulle fly hjem til Bergen og samboeren Jarle.

- Jeg ble helt paralysert. Når noen dør som offer for blind vold, har de pårørende ingen tid til å forberede seg. Jeg tror dette må være den vanskeligste måten å miste noen på.

Hjemme i Norge fikk Janicke profesjonell hjelp av psykologen Magne Raundalen, men hun bestemte seg for å fortsette utdannelsen i USA og skjøv dermed fra seg mye av sorgarbeidet. Det første halve året følte hun seg handlingslammet.

En vekker

- Bare det å poste et brev eller handle i butikken føltes uoverkommelig. Først da hun gikk i gang med filmprosjektet ble det en del av sorgarbeidet hennes, samtidig som hun ville forsøke å gjøre noe konstruktivt ut av den enorme tragedien som hadde rammet henne. Hun ønsker blant annet å vekke folk som ikke vil innse at vold er en del av dagliglivet. I filmen klippes det inn bilder av flytende metall som kunne ha blitt til en kule, men som i stedet formes til et hjerte, et kors og et anker.

- Det er nettopp troen, håpet og kjærligheten som har gjort at jeg har klart å gå videre, sier Janicke.

Skuddofre forteller

Det var spesielt ett spørsmålet som kvernet i hodet, og som Janicke måtte få svar på: «Hvordan føles det å bli skutt?»

- Som kunstner ville det optimale være at jeg skjøt meg sjøl for å finne ut av det. Men det ville være for ekstremt, mener den kunstutdannede filmdebutanten som har bodd i USA i sju år.

Filmen «Led» ble vist under kortfilmfestivalen i Grimstad nylig. Det er en engasjerende film der vi introduseres for intervjuobjektene gjennom en revolvermunning, og der alle forteller hvor hjelpeløse og uten kontroll de var da skuddene falt. Å få fatt i skuddofre i San Francisco var overhodet ikke vanskelig.

Kan skje alle

- Det gikk opp for meg at ingen, absolutt ingen, kan gardere seg mot å bli offer for ei kule. Janicke erfarte etter hvert at filmen fikk stor betydning for de hun intervjuet.

- Flere av intervjuobjektene hadde et stort behov for å snakke om sine opplevelser, og de fikk lettere for å snakke ut med familie og venner om det de hadde vært utsatt for.

- Jeg har vanskelig for å godta at noen hevder at skyteepisoder som de jeg beskriver, ikke kan skje her hjemme. Det har vi jo allerede flere eksempler på, og jeg tror ikke det blir bedre i tiden framover. Bakgrunnen for at jeg laget denne filmen er jo skytetragedien på Maxime i Bergen.

På dagsorden

Janicke er glad for muligheten hun har fått til å sette dette viktige temaet på dagsorden, og håpet hennes er at filmen kan bli satt opp på kino eller sendes i tv.

- Mest opptatt er jeg av å nå ungdom og at filmen skal være tankevekkende. Jeg ønsker at den skal skape debatt og engasjement, sier 28-åringen som allerede er i gang med et nytt prosjekt.

- Jeg har fått prosjektutviklingsmidler og god drahjelp fra Hans Otto Nicolayssen ved Vestnorsk Filmsenter til å lage fiksjonsfilmen «Arr» som skal beskrive arrets unike historie - både de fysiske og psykiske. Både kortfilmen «Led» og «Arr» vil være preget av at Janicke først og fremst er kunstner - dernest filmskaper.