Lakkert krig

«Boktyven» er en selvforelsket film som nesten reddes av sine heroiske skuespillere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Ofre for bombeangrep som bæres ut av husene sine som intakte voksdukker, uten en dråpe blod. Nyfriserte fattigunger med store øyne, som snakker gebrokkent engelsk med når de ikke sier «nein» for «nei» og «und» for «og», fordi vi tross alt er i Tyskland under 2. verdenskrig.

En kunstferdig shabby arbeidergate under et dekorativt slør av kunstsnø og en selvtilfreds voiceover som messer om litteraturens makt. «Boktyven», filmatiseringen av Markus Zusaks suksessroman, jobber jevnt og trutt for at du ikke skal tro på en ting du ser.

Dramatisk og blodig Liesel (Sophie Nélisse) har en mor som er anholdt og en far som har forsvunnet ut av historien for lenge siden. Hun blir tatt inn av ekteparet Rosa (Emily Watson) og Hans (Geoffrey Rush), sistnevnte varm og myk, førstnevnte hundsende.

Det blir begynnelsen på en historie som også skal føre henne sammen med den løpeglade nabogutten, den dragende jødiske flyktningen som skjuler seg i kjelleren, og den mystiske overklassekvinnen med det lokkende biblioteket. Liesel begynner filmen som analfabet og avslutter den som en leser, og som hovedpersonen i en historie som er vel så dramatisk og blodig som bøkenes.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer