VEKST: Laks i mære på SalMar på Frøya i Trøndelag. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix
VEKST: Laks i mære på SalMar på Frøya i Trøndelag. Foto: Gorm Kallestad / ScanpixVis mer

Skattelistene:

Laksemilliardæren er 24 år, men det er andre biologiske utfordringer som bør bekymre

Lakseformuene vokser, men næringen har møtt taket.

Kommentar

Det høres ut som eldgamle penger. Den 24 år gamle Gustav Magnar Witzøe som i dag troner øverst på formuestoppen på skattelistene, har et navn som klinger like fornemt som en Treschow eller Løvenskiold. Men faren, Gustav Witzøe (senior), var bilmekaniker i Oslo før han kjøpte opp et konkursbo med én laksekonsesjon på Frøya i Sør-Trøndelag i 1991.

Med det som grunnlag har han bygget opp en av landets største sjømatbedrifter, Salmar, og er selv på 11. plass i bladet Kapitals årlige beregning av landets rikeste personer.

Frøya er blitt sentrum for det norske oppdrettseldoradoet, en vekstnæring som har sørget for enorme inntekter langs kysten og skapt både arbeidsplasser og nye nessekonger med store formuer som i dag viser seg for den som tør å søke.

Det meste ligger nå godt til rette for gode tider i Frøya. Også navnet. Frøy er guden for god høst og velstand, søstera Frøya er kjærlighetsgudinnen som har makt over vekst i naturen. Oppdrettsnæringen tar opp i seg begge deler.

Da Frøya skulle lage kommunebudsjett i fjor, fikk de en utfordring. Et «luksus-problem», som en lokalpolitiker uttrykte det. På grunn av ekstra skatteinntekter måtte rådmannen fordele ti ekstra millioner på gode formål.

Et forsiktig tegn til måtehold og usikkerhet viste seg likevel: «Vi har eksepsjonelt gode skatteinntekter, men vil det vare?» sa en Ap-representant til lokalavisa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frøya er utkant i utkanten, men har lykkes i en slik grad at folk fra Trondheim er misunnelige på velstanden i øykommunen.

Det er symptomatisk at skattelistene nå toppes av en lakseformue. Hadde John Fredriksen beholdt sitt norske pass ville hans eierandel i opprettsgiganten Marine Harvest sørget for at han ble regnet inn i samme kategori.

Han fikk nylig et ganske solid tilskudd til formuen da selskapet betalte ut aksjeutbytte til ham på 255 millioner kroner for andre kvartal.

Men samtidig som Marine Harvest kunne fortelle om rekordresultat og -utbytte, måtte de også skru ned forventningene til hvor mye fisk de ville produsere. De gode tidene i laksenæringen drives ikke av at oppdretterne lager mer fisk, men at prisen er høy. Og som Marine Harvest så nøkternt som mulig forsøker å forklare det i sin kvartalsrapport:

«Det er biologiske utfordringer i Norge».

Eller for å si det på en annen måte: bransjen har enorme problemer med lus og sykdommer som de ikke får bukt med.

For en bransje som er avhengig av videre vekst, for myndighetene som vil firedoble (!) eksportinntektene fra oppdrett - og for de mange lokalsamfunnene som etterhvert har blitt avhengig av næringen, er dette dramatisk.

Det setter ressursforvaltningen på prøve. Alle parter vil ha interesse av å tøye strikken for å fortsette den eventyrlige veksten. Hardkjøret og angrepene mot kritiske forskningsmiljøer må leses inn i dette bildet. Strikken er allerede tøyd betraktelig, og langt forbi. Laksedødeligheten har steget til himmels, hele 19 prosent av all fisk som ble satt ut i fjor døde eller forsvant, ifølge fiskeridirektoratet.

Framtida ligger selvsagt i lukkede anlegg på land. Men de er dyrere, og Norge vil ikke lenger vil ha samme komparative fortrinn. De norske fjordene har vært ideelle for merdene i sjø, et landanlegg kan like gjerne stå i Kina som på land i Frøya.

Lakseeventyret i Norge står i fare for å nå toppen akkurat i det det skulle være med på å ta over for fallet i oljeinntekter.

Nå er det gode tider og fest på skattelistene. Den forsiktige Ap-representanten på Frøya er nok likevel dessverre inne på noe viktig: Vil det vare?