EGEN ORGANISME: Oslo Havnevesen viste seg da som nå å være en egen organisme som ikke skulle eller kunne røres, mener Erling Okkehaug. Foto: Privat
EGEN ORGANISME: Oslo Havnevesen viste seg da som nå å være en egen organisme som ikke skulle eller kunne røres, mener Erling Okkehaug. Foto: PrivatVis mer

Lambda, bukken og havnesekken

Nå begynner politikere i hovedstaden å innse at de kjemper en håpløs kamp for et museum få vil ha.

Meninger

Mange husker nok den innbitte kampen mot Oslo Havnevesen på 90-tallet og planene for storstilte containerhavner sentralt plassert på hovedstadens sjøfront. Vi var en entusiastisk gruppe borgere som mente den slags var sløsing med verdifulle ressurser og at byens sjøside måtte komme folket til gode.

Våre gode og faglige argumenter mot arealsløsingen ble møtt av en mur av mistro fra de ledende politiske partier med Frp, Arbeiderpartiet og Høyre i spissen. Oslo Havnevesen viste seg da som nå å være en egen organisme som ikke skulle eller kunne røres.

Allgrønns faglige nettverk besto den gang av transportøkonomer, geoteknikere, arkitekter og ingeniører som leverte solide betenkninger. Derfor var det et sjakktrekk, trodde vi, å gi all denne innsikt til partiet Venstre. Slik kunne vårt grundige arbeide få en politisk konsekvens. Venstre grep vår kunnskapsgave med begjær og fikk ledertrøya i utviklingen av hovedstadens sjøside og kunne velge ny styreformann for Oslo Havnevesen.

Det er derfor en skjebnes ironi at nettopp Venstre har vært en betydelig pådriver for Oslo Havnevesens våte drøm, å øke eiendomsverdiene i Bjørvika med Munch som gissel. Planene for et nytt Munch-museum i Bjørvika har sin parallell i containerhavnkampen på 90-tallet. Nå som da har utviklingen vært styrt av Oslo Havnevesen. Nå som da er det levert betydelige faglige innsigelser.

Nå begynner imidlertid politikere i hovedstaden å innse at de kjemper en håpløs kamp for et museum få vil ha. Norges nye framtid med svært utfordrende økonomi bør mane til ydmykhet og realistisk tenkning. Noens prestisje må ofres.