KODEN KIM: Kim Jong-un sammen med rådgivere. Bildet er tatt 3. september. Foto: AFP / NTB Scanpix
KODEN KIM: Kim Jong-un sammen med rådgivere. Bildet er tatt 3. september. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Lammet av Kim

Donald Trump nøyde seg med en nedlatende tweet etter Nord-Koreas dramatiske atomprøvesprenging i helga. «En skam for Kina», skrev presidenten.

Kommentar

Og særlig mer kunne han egentlig ikke si. Annet enn et «Vi får se», da han forlot kirketrappa søndag, og fikk et spørsmål om han nå ville angripe Nord-Korea. Med disse enkle ordene - Vi får se - spredde Trump ytterligere krigs-frykt i en allerede bekymret befolkning både hjemme og ute. For hvis vi ser bort fra muligheten for krig, som - til tross for Donald Trump - er forsvinnende liten, så er det lite USA kan gjøre med Kim Jong-uns Nord-Korea.

Annet enn å prøve og legge skylda for at Kim Jong-un er Kim Jong-un på Kina. Men hva kan Kina egentlig gjøre med Kim, nå som han har gjort seg nærmest udødelig med å både ha rakett-teknologi som er kraftig nok, og atomstridshoder som er små nok, til å nå USAs fastland?

Og hvor mye kan Kina presse Nord-Korea? Mye tyder på at Kims timing for å detonere Nord-Koreas sjette atomstridshode var rettet nettopp mot Kina, for å ydmyke ledelsen mest mulig. Atomstridshodet ble detonert rett før den kinesiske presidenten Xi Jinping åpnet BRIX-toppmøtet i Xiamen foran Russlands, Indias, Brasils og Sør-Afrikas toppledere.

Kinas grunnleggende holdning til Nord-Korea er to ting. For det første vil Kina ha ro, og ikke regimeendring eller en kollaps som gjør at millioner av sultne mennesker kommer over grensa til Kina. For det andre vil Kina for nesten alt i verden unngå et forent Korea under amerikansk sikkerhetsparaply, som et regimesammenbrudd etter alt å dømme vil innebære. Det vil i så fall bety at USA står ved Kinas grenser. Det er et kinesisk mareritt.

Men Kina vil heller ikke ha en uforutsigbar og arrogant Kim Jong-un som gjør som han vil. Og Kina har pressmidler overfor Nord-Korea. 85 prosent av Nord-Koreas handel er med Kina. Etter de stramme sanksjonene mot Nord-Korea som ble innført i august, er det nå klesproduksjon som er landets fremste valuta-inntektskilde. I august ble metaller og sjømat ført opp på sanksjonslista til FNs sikkerhetsråd. Hvis klesproduksjonen også skulle rammes av sanksjoner, blir det vanskeligere for Kim. Det rapporteres at merkelappen «Made in China» nå blir sydd på klærne fra Nord-Korea.

En annen ting Kina kan gjøre for å presse Kim er å etterleve sikkerhetsrådets resolusjon fra august som forbyr land å sysselsette de rundt 100 000 nord-koreanske arbeiderne som jobber på slave-liknende kontrakter i utlandet. De fleste av dem jobber i Kina, selv om også mange jobber i land som Russland og Vietnam. Kina stemte for resolusjonen i august, men en ting er å stemme, en annen ting er å gjennomføre resolusjonens innhold. Hvis alle nord-koreanerne sendes hjem blir det også et stort innhogg i Kims pengebinge.

Det mest radikale Kina kan gjøre er å stanse oljeleveransene til Nord-Korea. Det vil føre til sammenbrudd av infrastruktur, og etter en tid mest sannsynlig til regimesammenbrudd, mener blant annet Zhao Tong, Nord-Korea ekspert ved Carnegie-Tsinghua senteret for global politikk i Beijing. Da vil USA ha nådd sitt mål. Men det er et mål som er helt motsatt av det som er Kinas mål. Hvor Kina skal balansere for å presse Kimmenes regime uten at det faller sammen, er Xi Jinpings store hodepine. Men slik har det allerede vært i flere ti-år, uten at Kina har kunnet knekke koden Kim.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook