Anmeldelse Kirsten Thorup: «Til vanvidd, til døden»

Lamslått av krigsbok

Sjelden har jeg lest en krigsroman som har gjort større inntrykk.

KIRSTEN THORUP: En av Danmarks mest toneangivende forfattere, stadig like dyptpløyende og produktiv i en alder av 79. Foto: Gyldendal
KIRSTEN THORUP: En av Danmarks mest toneangivende forfattere, stadig like dyptpløyende og produktiv i en alder av 79. Foto: Gyldendal Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Var det mulig å kjempe på tysk side under 2. verdenskrig uten å være nazist? Var det mulig for en nordisk frontkjemper å kalle seg ideologisk nøytral? Idealist som utelukkende ville redde Norge og Norden fra bolsjevismen?

Spørsmålet er igjen aktualisert i forbindelse med dokumentarserien «Frontkjempere» på NRK. Samme problemstilling utforskes på et inderlig plan i Kirsten Thorups nye roman «Til vanvidd, til døden». Den handler om enken etter en dansk krigsflyger som skytes ned over Østfronten i 1942.

Kirsten Thorup er en av nestorene i dansk litteratur. 79 år gammel er hun stadig blant de mest produktive. I 2017 ble hun tildelt Nordisk råds litteraturpris for romanen «Erindring om kjærligheten». Fra hun debuterte som lyriker i 1967 har hun stadig utfordret grensene mellom poesi og realisme. Også den nye romanen er preget av et utforskende uttrykk som kler temaet godt. «Til vanvidd, til døden» er som en lang monolog, hvileløst granskende og spørrende om rett og galt, om ideologi og personlig integritet. Hun borer dypt og ubarmhjertig.

Nøytral

Det er høsten 1942 og tyskernes krigslykke har ennå ikke snudd. Thorups jeg-person, Harriet, er nylig blitt enke og har fått mannen Gerhards tyske soldatpass, hans dolk og hans skinnpung tilsendt i en brun pakke fra Krakow. Gerhards motiv for å tjenestegjøre i Luftwaffe var å kjempe på finnenes side mot sovjetkommunistene. Verken Gerhard eller Harriet har kalt seg nazister, selv om paret har pleid omgang med tyske utsendinger til det okkuperte Danmark. Harriet kaller seg nøytral, hun sier hun foretrekker å ha en fot i hver leir. Det er denne balanseakten som utfordres til vanvidd over 400 halsbrekkende sider, uten avsnitt og uten kapitler, i romanen. Den kan etterlate en leser både åndeløs og lamslått.

LUFTWAFFE: Hovedpersonen Harriets mann tjenestegjorde i Luftwaffe, der også hennes venn Klaus er generalløyntnant. Bildet viser tyske bombefly i november 1943. Foto: NTB / AP
LUFTWAFFE: Hovedpersonen Harriets mann tjenestegjorde i Luftwaffe, der også hennes venn Klaus er generalløyntnant. Bildet viser tyske bombefly i november 1943. Foto: NTB / AP Vis mer

Harriet forlater sine to sønner på fem og to år på et barnehjem i Danmark og drar selv til München for å hvile ut i sorgen hos bekjente, ekteparet Franke. Mannen Klaus er generalløytnant i Luftwaffe og kona Gudrun er dansk. De tilhører Münchens nazielite og lever i luksuriøse omgivelser med velfylt vinkjeller og god tilgang på mangelvarer. I parets kjeller bor også tjenerskapet, ukrainske slavearbeidere som ikke engang blir tiltalt med egne navn. Alle kalles Ludmilla; de er jo mindreverdige «østmennesker». Eller som danske Gudrun betror sin venninne Harriet: «Med Klaus ved fronten er jeg overlatt til undermennesker.» Gudruns håp er at et nytt Europa – Neuropa – skal reise seg fra asken under Det stortyske rikets styre.

Hjernevasket

Men Harriet tviholder på sin «nøytralitet». Hun er flink til å holde masken, men grubler likevel på om Gerhards «offer» var uten mening og om krigen er et eneste stort blendverk: «Så lenge ingenting er avgjort vil jeg gi Hitlers felttog mot Russland ‘the benefit of the doubt’», reflekterer hun. Stalingrad begynner så vidt å spøke i bakhodet på Münchens nazielite. Sulten manifesterer seg i gatebildet. Køene blir lengre, butikkhyllene tomme, lasarettene fylles opp av sårede soldater.

Hun beveger seg i et miljø som er hjernevasket i raseideologi, troen på det tyske overmennesket og nazismens tankeunivers. Det gjennomsyrer alt. Kirsten Thorups research imponerer. Harriets München-opphold gjengis i detaljerte beskrivelser av aktuelle kunstutstillinger, nazistiske spillefilmer, radioprogram, arkitektur, barneoppdragelse, moter, religiøse anskuelser og generell «Weltanshauung» - altså innstilling. Gudrun er ortodoks nazist, men også en livsfjern dranker og pillemisbruker. Desperasjonen som murrer under overflaten er gjennomgående i hele romanen.

FRONTKJEMPERE: Bildet er fra jernbanestasjonen i München 23. juli 1942, og viser et studentkompani med tyske medisinstudenter som tar farvel med venner og familie, mens de gjør seg klare for avreise til østfronten. Foto: NTB / AKG / George Wittenstein
FRONTKJEMPERE: Bildet er fra jernbanestasjonen i München 23. juli 1942, og viser et studentkompani med tyske medisinstudenter som tar farvel med venner og familie, mens de gjør seg klare for avreise til østfronten. Foto: NTB / AKG / George Wittenstein Vis mer

Eutanasi og julekaker

Som leser blir man urolig idet man haster videre i Harriets hulter-til-bulter-beskrivelser av cocktailparties der uniformerte størrelser tar for seg av 17 år gamle østlige tjenestejenter og dumper dem døde eller levende. Eller beskrivelser av hjemmeværende nazifruer som melder seg til frivillig tjeneste på Luftwaffes lasarett for å klippe opp gamle lakener til bandasjer for de sønderskutte soldatene. Eller nølende utlegninger om å velge rett antrekk til rett anledning, pen sort drakt eller nett grålilla kjole? Alt skjer i samme åndedrett i Harriets verden, som man suges inn og fanges i. Her bejubles eutanasi med fraser som «et livsudugelig liv har veket plassen for sunne liv», og her bakes det julekaker formet som hakekors. Sømmen bak på silkestrømpene er stadig like snorrett.

Og Harriet? Hvor er hun etter fire måneder i hjertet av nazismens pøl? «En sak kan alltid sees fra flere sider», lar Kirsten Thorup henne si mot slutten av romanen. Men det er en helvetes reise Thorup har tatt oss med på. Sjelden har jeg lest en krigsroman som har gjort større inntrykk, der dramatikken foregår i refleksjonene mer enn på slagmarken.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer