Svein Thorud Viktig fotografisk dokumentasjon. BOK: Både Helge Røed og Odd Skullerud er for veteraner å regne i norsk kunstliv, og for begge har dialogen med landskapet vært av sentral betydning. Det framgår også av to nyutkomne bøker, ført i pennen av henholdsvis Svein Thorud og Tore Stubberud. Likevel er forskjellene mer enn markante mellom de to kunstnerne. Noe som både profilerer ulike temperamenter og knytter kunstnerskapene til forskjellige tradisjoner. Det siste er symptomatisk for de vidtgående endringer som inntrådte her til lands fra og med midten av 60-åra.

Oppbruddsperiode

I Helge Røeds uortodokse utdanningsløp merker man seg at han etter den obligatoriske tida ved Kunst- og håndverksskolen på overgangen mellom 50- og 60-tall satte kursen for Milano og Brera-akademiet der. Dette var en oppbruddsperiode i italiensk kunst med fokus på navn som Fontana og Manzoni, og miljøet i det sentrale samtidskunstsenteret må ha gjort sterkt inntrykk på 24-åringen. Derfor er det synd at Thoruds tekst ikke går nærmere inn på dette forholdet. Røeds scenografi- og teaterstudier i 1965 må også ha gitt ham en særegen ballast i forhold til medstudentene på Statens Kunstakademi to år seinere, da for øvrig Odd Skullerud befant seg i elevflokken. Scenisk og performativt er dessuten to nærliggende stikkord til viktige sider ved Røeds arbeid innenfor så vel land art og skulpturelle installasjoner som hans gestuelle maleri.