Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Land for gamle menn

«Hope Springs» er et lite skritt for Meryl Streep, men et stort sprang for Tommy Lee Jones.

FILM: «Hope Springs» er et lite skritt for Meryl Streep, men et stort sprang for Tommy Lee Jones. Meryl spiller en frustrert noen-og-femti-åring med en indre osean av innestengte lyster og følelser, som til vanlig holdes i tømme bak den knoppaktig sammenknepne munnen, men i blant springer frem som tårer i øynene.

Dette kunne Streep, verdens vedtatt beste filmskuespiller, gjort i full eller høy eller tungt medisinert tilstand, og likevel vært inderlig og overbevisende. Det er hun da også.

Stabeis
Men Lee Jones har sjelden hatt anledning til å spille ut et lignende register. Han er ektemannen til Streeps kone, en satt stabeis som klamper gjennom hverdagen før han sovner foran tv'en. Han er tilfreds med rutinene. Hun holder på å dø av lengsel etter lidenskap og nærhet.

Og til sist får hun jammen slept ham motstrebende inn på sofaen til en samlivsterapeut med milde, overforståelsesfulle øyne og bestselgende slik-gjør-du-bøker på merittlisten (Steve Carell).

Propagandafilm
«Hope Springs» er noe nær en to timers propagandafilm for parterapi, kvelende konvensjonelt laget og med en påklistret slutt. Men inni pappesken finnes det noe oppriktig og ømt og intenst troverdig.

Hun forsøker å få ham til å flytte seg, han forsøker å stå stille. Når de blir tvunget til å konfrontere den seksuelle tørken i samlivet, skjer det famlende og vaktsomt, som om hver av dem vil passe på å kunne gjøre full retrett på et øyeblikks varsel. Når de forsøker å bli fysiske igjen, er det med en tenåringaktig, nervøs selvbevissthet.

Sprekker opp
Tommy Lee Jones spiller litt for demonstrativt i begynnelsen av filmen, litt for sammenbitt. Han har ikke samme smygende subtilitet som motspilleren. Så har han da heller ikke like mye erfaring som henne med å kanalisere blankøyd sårbarhet.

Men det gjør det nesten enda bedre å se den arrete trestubben når han virkelig sprekker opp. Slik finner «Hope Springs» noe klokt i noe flatt, og noe ekte i noe oppskriftsmessig. Det er en film kvinner kommer til å ønske å se sammen med mannen sin, men som de vil ende med å gå på med bestevenninnen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media