STRENG: Spørsmålet er om landbruksminister Listhaug lar amerikanske drømmer styre statens stilling i jordbruksoppgjøret, eller om hun vil bruke godt norsk matvett, skriver artikkelforfatteren. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
STRENG: Spørsmålet er om landbruksminister Listhaug lar amerikanske drømmer styre statens stilling i jordbruksoppgjøret, eller om hun vil bruke godt norsk matvett, skriver artikkelforfatteren. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Landbruk for tjukkaser

Sylvi Listhaug og Sven Nordin vil gjøre Norge feitere.

Debattinnlegg

Kyllingfabrikker der millioner av kyllinger hakker hverandre til blods og proppes fulle med antibiotika. Fugler som avles og fores slik at organene kollapser og beina knekker. Grisefarmer der grisene står så tett at de ikke kan snu seg. Hele griseflokker som periodevis må kremeres fordi et nytt virus har brutt ut.

Virus som faktisk unnslipper, muterer og skaper globale pandemier av svineinfluensa. To tredjedeler av befolkingen er feite, og halvparten av dem sykelig feite. Økningen i kostholdsrelaterte lidelser som hjerteinfarkt og kreft gjør at dagens unge risikerer å bli den første generasjonen noensinne som lever kortere enn sine foreldre.

Heldigvis har vi det ikke slik i Norge. Skildringene og statistikken over er hentet fra USA, men er langt på vei gyldige i Europa også. Norsk landbruk har foreløpig strengere krav til helse, dyrevelferd og miljø, og nordmenn flest spiser foreløpig sunnere enn amerikanere flest.

Men statens tilbud til bøndene i de pågående jordbruksforhandlingene er et ærlig forsøk på å skyve norsk matpolitikk i amerikansk retning. Staten vil vri subsidiene fra kornprodusenter til kjøtt- og melkebønder. De vil kjempe storbøndenes sak.

Listhaug vil senke tollvernet fordi norske bønder skal konkurrere med industrilandbruket beskrevet i innledningen.  Det ønsker verken norske bønder, bondeorganisasjonene eller folk flest. Det er i det hele tatt vanskelig å finne noen som sier at de ønsker denne situasjonen. Derfor brukes i stedet honnørord som "forenkling", "effektivisering" og "billig mat".

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slike krav kan også bidra til sykdomsproduksjon. Større konsentrasjon av husdyr på mindre plass øker risikoen for sykdommer. Slike sykdommer kan mutere og smitte til mennesker, og verden har sett stadig hyppigere epidemier av fugle- og svineinfluensa de siste årene. Norsk landbruk har vært forskånet så langt, men sjansene for slike problemer øker med Listhaugs politikk.

Statens tilbud truer også tropisk regnskog. Hvordan? Jo, når det skal produseres mer kjøtt fra husdyr, må disse dyrene må spise noe. Det er få utsikter til økt norsk produksjon av fôr, snarere tvert i mot. Det vil sannsynligvis bety enda mer import av brasiliansk soya, noe som vil øke arealpresset i brasiliansk jordbruk og dermed gjøre det mer lønnsomt å hugge regnskog.

Få timer etter at Staten hadde presentert sitt tilbud, kjørte Virke ut sin årlige pressemelding der de klagde over at det ligger an til en bitteliten prisøkning på mat som en del av tilbudet. De skyver norske forbrukere foran seg, og syter over at matindustrien i Norge får det så vanskelig. Det er vanskelig å ta dem på alvor. Statens tilbud for 2014 betyr halvparten så stor prisøkning som i 2013. Var det noen norske forbrukere som merket noe prissjokk på mat i 2013? Statistisk Sentralbyrå merket det i hvert fall ikke. Omlag nitti prosent av det vi tjener bruker vi på helt andre ting enn mat.

Myten om at det norske folk skal spise mer og billigere kjøtt i framtiden er et premiss for FrPs forslag til bøndene. Dette er virkelighetsfjernt, og tyder på at partiet fortsatt ikke tar klimaendringer på alvor. I følge FNs klimapanels siste rapporter, må vi redusere kjøttforbruket med minst seksti prosent for å hindre en klimakrise. I følge norske helsemyndigheter, spiser nordmenn for mye kjøtt og animalsk fett allerede.

Men kjøttproduksjon er også en ineffektiv måte å produsere mat på. Dyrene forbruker langt mer spiselige ressurser enn det de gir tilbake. Verdens dyrehold er et proteinsluk. Enhver økning i kjøttprodukuksjonen gir mindre spiselig mat til verdens befolkning og mer miljøbeastning som resultat. I dag går nesten alle subsidiene her hjemme til dyrehold. En av grunnene til det, er at bøndene skal ha kompensasjon for en ekstremt krevende jobb. Dyrene krever tilsyn og stell og en bonde med ansvar for dyr må alltid være i beredskap. En korn- eller grønnsaksbonde kan ha det travelt nok, men er tross alt ikke ansvarlig for levende vesener. Hun er derfor ikke bundet til fjøset hver dag, hele året.

Den enkleste og billigste løsningen er at vi framover spiser mer planter og mindre kjøtt. For at bøndene skal kunne leve av å produsere framtidens mat, må landbruket og støtteregimet organiseres slik at det blir lønnsomt for bøndene å produsere korn, grønnsaker, frukt og bær.

Det virkelige bedraget er imidlertid at Listhaug forutsetter at etterspørselen er umulig å påvirke. Sannheten er en annen: Opplysningskontoret for egg og kjøtt bruker årlig ca 80 millioner kroner for å få nordmenn til å spise mer kjøtt. Denne ordningen er også en del av jordbruksavtalen som det nå forhandles om. Dette kommer i tillegg til reklame fra kjøttindustrien selv og fra dagligvarekjedene. I sommer skal Sven Nordin og Rema 1000 pumpe opp norsk kjøttkonsum fra Brasil mens folket ser på fotball-VM. Dette vil fortsette, og konsekvensen blir feitere folk, mer sykdom, flere dyr som lider, økte helseutgifter og ødelagt regnskog.

Dersom Listhaug får det som hun vil, styrer landbrukspolitikken mot færre gårdsbruk, og flere matfabrikker som produserer sykdom, klimaendringer og fedme. Og billig mat. Vi vil også få en stadig mer todelt befolkning, der Jonas Gahr Støre, Gunhild Stordalen og andre velutdannede folk med god inntekt kjøper dyre økologiske grønnsaker og lever sunt. Folk med lavere utdanning og relativt mindre inntekt, kjøper billig industrikylling, feit pølse og ribbe og må i verste ha elektrisk rullestol (kjent som fatmobile i USA) for å navigere mellom butikkreolene.

Spørsmålet er om landbruksminister Listhaug lar slike amerikanske drømmer styre statens stilling i jordbruksoppgjøret, eller om hun vil bruke godt norsk matvett. 

PS: Det sto opprinnelig at Opplysningskontoret for egg og kjøtt er offentlig støttet. Dette er endret 19.5. De finansieres av en omsetningsavgift som bøndene blir trukket i oppgjøret hver gang de leverer slakt eller egg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook