Landet Lenger Bak

«Landet lenger bak» er Bjørn Eidsvågs plate nummer fjorten, og viser en artist som har roet seg ned og blitt sikker på sitt eget ståsted ett eller annet sted innenfor kveldsstemningens rammer.

I et åpent og saliggjørende landskap gir han seg tankene i vold med det han har, en sanselig tilnærmelse til elementene og en stemme som hadde blitt regnet som kafébelastet i enhver annen sammenheng.

Nyinnspilt

Av de tretten sangene på plata er over halvparten skrevet gjennom hele Eidsvågs karriere, men alt er nyinnspilt. Og med musikere som Rune Arnesen, Eivind Aarset, Bugge Wesseltoft, Rita Eriksen og Geir Holmsen kan det ikke gå galt hva håndverk angår. Håkon Iversen har igjen gjort en respektfull produksjon, latt instrumentene få egenart i lydbildet, spilt på vare harmonier og satt Eidsvåg selv i udiskutabel fokus. Hva har så han å by på?

Erkjennelse

«Blyge Blomar» beskriver det som preger plata:

«Ro i sjela - fryd og fred/eg e heil - eg hørre te/Glade ungar - lek og song/ei tid - ein plass - det va ein gong».

Men selv denne sangen bryter roen, og setter med det fingeren på kjernen i «Landet lenger bak». Eidsvåg har funnet roen, og kan nå uten tilløp til panikk utforske både seg selv og menneskehetens irrganger for øvrig. Det krever erkjennelse å komme så langt.

«Ein ensom ulv - søke flokk (...) det livet eg har levd - e det eg komme med» konkluderer han i tittelkuttet.