Landet som grodde igjen

DISTRIKTENE: Rovdyr får skylden for nederlaget mange i bygde-Norge føler på kroppen. Men det er bare et symptom på mer grunnleggende endringer.

NEDERLAGSSTEMNING: Det siste tiåret har hvert tredje gårdsbruk i Norge blitt lagt ned, og prognosene enda lenger fram i tid gir enda mørkere utsikter. Samtidig framstilles denne utviklingen er skjebnebestemt og uunngåelig, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Steigen i Nordland. Foto: Scanpix
NEDERLAGSSTEMNING: Det siste tiåret har hvert tredje gårdsbruk i Norge blitt lagt ned, og prognosene enda lenger fram i tid gir enda mørkere utsikter. Samtidig framstilles denne utviklingen er skjebnebestemt og uunngåelig, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Steigen i Nordland. Foto: Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ET STED oppi lia ute i bygde-Norge klorer Den Norske Mannen seg fast. Det er i hvert fall her han kommer for å jakte. Det er i slike strøk at vår overgang til den nye virtuelle verden, som ellers har kommet til å dominere vår sosiale virkelighet, ikke har vært uforbeholden.

Mens by-Norges natursyn er blitt mer og mer virtuelt, har bygde-Norges natursyn forblitt et syn basert på bruk, nytte og materiell eksistens. Mange i byen betrakter dette som en menneskesentrert holdning — og det er det jo. Men det er jo ikke slik at byfolk ikke legger beslag på natur og ressurser — de har bare fått naturen mer på avstand, og, ifølge bygdefolket, mistet kontakten med den.

DEN ØKENDE splittelsen mellom det urbane og det rurale livet ser vi ikke minst uttrykt i to klart forskjellige natursyn. På bygda snakkes det om at vi må «ta Norge i bruk», og at Norge idag er i ferd med å gro igjen. Assosiasjonen mellom åpne, ryddede landskap og ideen om Norge sitter dypt i nasjonalmytologien, og er konsist uttrykt i Ivar Aasens «Nordmannen»: Lat oss rydja og byggja oss Grender, / og so eiga me Rudningen trygt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer