KOMMENTARER

Armenia demonstrerer

Landet som ikke har råd til å være delt

Det er pause i de store demonstrasjonene i Armenia. Det er fordi en politisk løsning er snekret. Armenia tåler ikke politisk splittelse.

SEIRET: Demonstranter satte hardt mot hardt onsdag. Portrettet er av opposisjonsleder Nikol Pashinian. Foto: AFP / NTB Scanpix
SEIRET: Demonstranter satte hardt mot hardt onsdag. Portrettet er av opposisjonsleder Nikol Pashinian. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det foregår en «farget revolusjon» i Russlands bakgård. «Farget revolusjon» er Kremls aller verste banneord. Men i motsetning til under de fargete revolusjonene i Ukraina og i Armenias naboland Georgia, forholder Russland seg nå stort sett taust og nøytralt til begivenhetene i Armenia. Grunnen er at selv ikke en farget revolusjon dramatisk vil endre Armenias forhold til Russland.

Armenias revolusjon er en klassisk «farget revolusjon». Den begynte for tre uker siden fordi Serzh Sarkisian, som har styrt det lille landet i Kaukasus i ti år som president, lot seg utnevne til statsminister. På forhånd hadde han endret grunnloven, fra presidentstyre, til parlamentarisme, akkurat som Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan gjorde for to år siden i Tyrkia. Bortsett fra at Erdogan gikk motsatt vei, fra å være statsminister med all makt, til å bli president med enda mer makt.

Men i Armenia sa folket nei da Sarkisian prøvde sin klassiske manipulasjon av demokratiske spilleregler. Ledet av opposisjonsleder Nikol Pashinian strømmet folk ut i gatene med krav om at Sarkisian måtte gå av. Sarkisian klamret seg til makta og sitt parlamentariske flertall, og arresterte opposisjonslederen, selv om stadig flere mennesker strømmet ut i gatene i hovedstaden Jerevan. Men 25. april trakk Sarkisian seg fra stillingen med de oppsiktsvekkende ordene: «Jeg tok feil, mens Niklo Pashinian hadde rett».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer