SEIRET: Demonstranter satte hardt mot hardt onsdag. Portrettet er av opposisjonsleder Nikol Pashinian. Foto: AFP / NTB Scanpix
SEIRET: Demonstranter satte hardt mot hardt onsdag. Portrettet er av opposisjonsleder Nikol Pashinian. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Armenia demonstrerer

Landet som ikke har råd til å være delt

Det er pause i de store demonstrasjonene i Armenia. Det er fordi en politisk løsning er snekret. Armenia tåler ikke politisk splittelse.

Kommentar

Det foregår en «farget revolusjon» i Russlands bakgård. «Farget revolusjon» er Kremls aller verste banneord. Men i motsetning til under de fargete revolusjonene i Ukraina og i Armenias naboland Georgia, forholder Russland seg nå stort sett taust og nøytralt til begivenhetene i Armenia. Grunnen er at selv ikke en farget revolusjon dramatisk vil endre Armenias forhold til Russland.

Armenias revolusjon er en klassisk «farget revolusjon». Den begynte for tre uker siden fordi Serzh Sarkisian, som har styrt det lille landet i Kaukasus i ti år som president, lot seg utnevne til statsminister. På forhånd hadde han endret grunnloven, fra presidentstyre, til parlamentarisme, akkurat som Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan gjorde for to år siden i Tyrkia. Bortsett fra at Erdogan gikk motsatt vei, fra å være statsminister med all makt, til å bli president med enda mer makt.

Men i Armenia sa folket nei da Sarkisian prøvde sin klassiske manipulasjon av demokratiske spilleregler. Ledet av opposisjonsleder Nikol Pashinian strømmet folk ut i gatene med krav om at Sarkisian måtte gå av. Sarkisian klamret seg til makta og sitt parlamentariske flertall, og arresterte opposisjonslederen, selv om stadig flere mennesker strømmet ut i gatene i hovedstaden Jerevan. Men 25. april trakk Sarkisian seg fra stillingen med de oppsiktsvekkende ordene: «Jeg tok feil, mens Niklo Pashinian hadde rett».

1. mai skulle parlamentet velge ny statsminister, men opprørsleder Pashinian klarte ikke å mobilisere et flertall bak seg i parlamentet. Da proklamerte han generalstreik, mens mange titusener strømmet ut i gatene og stengte all trafikk i Jerevan. Etter den maktdemonstrasjonen har Pashinian fått en avtale med Sarkisians parti om at de skal stemme på ham som statsminister 8. mars. Inntil da er demonstrasjonene innstilt.

Det som skjedde var en eksplosjon av politisk raseri som i utgangspunktet dreier seg om korrupsjon, økonomisk stagnasjon og vanstyre. Men da dette ble toppet av en leder som ville manipulere loven, hadde folk fått nok.

Armenia er det lille landet i Sør-Kaukasus med bare litt under tre millioner innbyggere. Landet kan takke Russland og Sovjetunionen for sin eksistens, det var hit mange av de overlevende armenerne søkte etter folkemordet på armenere i Tyrkia i forbindelse med etableringen av det moderne Tyrkia under 1. verdenskrig for 100 år siden. Opptil 1, 5 millioner armenere ble drept etter tyrkernes etniske rensing. I 1920 fikk Armenia sine grenser, som unionsrepublikk i Sovjetunionen.

Med dette som ramme for Armenias nære historie er Armenias handlingsrom lite. Russland er fortsatt den sikkerhetspolitiske garantisten mot de muslimske nabolandene Aserbajdsjan og Tyrkia, for det kristne Armenia, som var det første landet i verden som innførte kristendom som statsreligion. Den russiske militærbasen i Gyumi med opptil 5000 russiske soldater er både en sikkerhetsgaranti og en påminnelse om Russlands politiske interesser i landet. Opprørsleder Pashinian har hatt møter med både Russlands, USAs, EUs og Georgias ambassadører. For selv under en revolusjon må armenerne sitte stille i båten. For de tre millioner armenerne vet godt at de er folket som ikke har råd til å splittes. Eller utfordre Russland.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook