Landets frieste talerstol

Studentersamfundet burde være en arena som tilrettelegger for debatt, med et mangfold av meninger.

HISTORIE: «Studentersamfundet skal ikke selv skrive historie, men være det stedet der historie skrives", hevder formand av Det Norske Studentersamfund, i sitt svar til Jahn Otto Johansen (bildet). Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
HISTORIE: «Studentersamfundet skal ikke selv skrive historie, men være det stedet der historie skrives", hevder formand av Det Norske Studentersamfund, i sitt svar til Jahn Otto Johansen (bildet). Foto: Erlend Aas / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Studentene i dag er reduserte til politiske evnukker, skriver Jahn Otto Johansen i Dagbladet 5. juni. Utspillet kom etter at Det Norske Studentersamfund, søndag 2. juni, stemte ned et resolusjonsforslag til støtte for romfolket. Basert på denne stemmegivningen føler Johansen seg sikker på at norske studenter er «fullstendig avpolitisert», grunnet sitt «rotterace for å bli ferdig med studiene og få seg en godt lønnet jobb.» Det er merkelig av ham å trekke så generelle slutninger, etter én generalforsamling. Anklagene blir mer uriktige når forsamlingen faktisk utviste et stort politisk engasjement, og skapte høylytt debatt.

Debatten som foregikk over resolusjonsforslaget var preget av engasjerte medlemmer, som var uenige om hvordan problemene, knyttet til romfolkets tilstedeværelse i Oslo, bør løses politisk. Dermed var vi også uenige om hvorvidt resolusjonen, som innebar å gi romfolket offentlig støtte og kritisere de partiene som gikk inn for utvidelsen av et soveforbud, burde komme fra oss. Dessuten var det flere som satte spørsmålstegn ved selve resolusjonsforslaget, deriblant meg.

Motviljen min bunner i at jeg finner det problematisk at en stor organisasjon, som Studentersamfundet, skal la noen få medlemmer fremme en partipolitisk holdning, på vegne av organisasjonen som en helhet. Studentersamfundet burde i stedet være en arena som tilrettelegger for debatt, med et mangfold av meninger fra både den ene og den andre siden. Slik mener jeg vi kan bevare landets frieste talerstol. Dette karakteriserer Johansen som en «Stopp verden, jeg vil av!»-holdning. Han hevder vi er redde for å mene noe og at vi derfor bryter med Studentersamfundets tradisjonelle rolle som politisk meningsbærer og resolusjonsmaker.

Men dette er ikke vår tradisjonelle rolle. Det stemmer at Studentersamfundet i enkelte perioder har vært preget av politiserte styrer, og ledet an i debatter som har vært betydningsfulle i den politiske offentligheten. Men i 2013, som i de fleste av våre 200 år, er det ikke vår rolle å være et meningsbærende organ. Vi har derimot hatt en tradisjon for å være et møtested for debatt av politisk, filosofisk og eksistensiell art.

Studentersamfundet er stedet der de «opphetede debattene», med personlighetene vi husker godt har funnet sted. Johansen nevner selv Henrik Wergeland som eksempel. Jeg mener det ikke er Studentersamfundet som skal ytre noe, men individene, foreningene og de politiske partiene tilknyttet det. Studentersamfundet skal ikke selv skrive historie, men være det stedet der historie skrives.

Silje Christine Andersen, Formand i Det Norske Studentersamfund

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.