Landsforræderi

Hamsun har ikke fortjent en plass oppkalt etter seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

HAMSUN: Hans Fredrik Dahl er som vanlig smålåten når det gjelder Knut Hamsuns landsforræderi. Jeg er i følge ham, en av dem hvis sinn er merket av «skakende assosiasjoner om Hamsuns sarkasmer og taktløshet». Visst var det «taktløst» å sende Nobelprismedaljen til Goebbels for å hedre Hitlers propagandaminister, men å erklære seg som «Quislings mann» var ingen «sarkasme». Hamsuns nesegruse beundring for Hitler og hyllest etter hans død lar seg ikke bortforklare. Den største urett som er begått mot Hamsun var ikke å stille ham for retten under landssvikoppgjøret men i stedet nedverdige ham med psykiatrisk granskning.

«Ebba Haslunds skarpe utfall er», ifølge Dahl «en bauta over de følelser som la seg som et fast støp i unge frihetskjempere fra 1940-45.» Bauta eller ikke, mitt utfall mot Hamsuns nazipropaganda skyldes fakta og ikke føleri.

Internasjonalt skadet Hamsun mer enn noen annen sitt land ved å lovprise Quislingregimet og ustoppelig agitere for Hitler-Tyskland. Men det ble oppveid av den andre Nobelprisvinnerens, Sigrid Undsets kamp mot nazismen fra første stund samt hennes uvurderlige innsats for Norges sak i USA under krigen. Der hadde og har hun for øvrig et langt større navn enn Knut Hamsun.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer