Landsforræderi

Hamsun har ikke fortjent en plass oppkalt etter seg.

HAMSUN: Hans Fredrik Dahl er som vanlig smålåten når det gjelder Knut Hamsuns landsforræderi. Jeg er i følge ham, en av dem hvis sinn er merket av «skakende assosiasjoner om Hamsuns sarkasmer og taktløshet». Visst var det «taktløst» å sende Nobelprismedaljen til Goebbels for å hedre Hitlers propagandaminister, men å erklære seg som «Quislings mann» var ingen «sarkasme». Hamsuns nesegruse beundring for Hitler og hyllest etter hans død lar seg ikke bortforklare. Den største urett som er begått mot Hamsun var ikke å stille ham for retten under landssvikoppgjøret men i stedet nedverdige ham med psykiatrisk granskning.

«Ebba Haslunds skarpe utfall er», ifølge Dahl «en bauta over de følelser som la seg som et fast støp i unge frihetskjempere fra 1940-45.» Bauta eller ikke, mitt utfall mot Hamsuns nazipropaganda skyldes fakta og ikke føleri.

Internasjonalt skadet Hamsun mer enn noen annen sitt land ved å lovprise Quislingregimet og ustoppelig agitere for Hitler-Tyskland. Men det ble oppveid av den andre Nobelprisvinnerens, Sigrid Undsets kamp mot nazismen fra første stund samt hennes uvurderlige innsats for Norges sak i USA under krigen. Der hadde og har hun for øvrig et langt større navn enn Knut Hamsun.

Innenlands, i det okkuperte Norge, gjorde imidlertid Hamsuns dyrkelse av den nazistiske ideologi ingen skade, kun med ett forbehold. Siden 1933 hadde jo Hamsun åpent erklært seg som forkjemper for Hitler-Tyskland. At han fortsatte med det i det hærtatte Norge var ikke annet enn vi kunne vente av ham. Selvsagt sved det da han offentlig ønsket de tyske u-båtene lykke til i jakten på de allierte konvoiene, der Norge deltok med 1000 skip. Men det ble ikke torpedert flere av dem fordi om Hamsun var «taktløs» nok til å ønske dem hell og lykke med torpederingen. Det var heller ikke Hamsuns skyld at tusenvis av norske motstandsfolk forsmektet i tyske fangeleirer. Tvert imot. Han hadde ikke gjort annet enn å advare dem. Hadde våre pårørende vært fornuftige og lyttet til hans råd, ville de verken deltatt i kampene i Norge eller utenfor landets grenser. De ville ikke deltatt i motstandsbevegelsen og vært nødt til å bøte for det. Det var da ikke Hamsuns skyld at min ektefelle begynte med illegalt arbeid høsten 1940!

Det var kun en gruppe som fikk unngjelde for Hamsuns nazisme: De unge menn som fulgte hans innstendige oppfordring om å melde seg til tysk krigstjeneste på Østfronten. Frontkjemperne og deres pårørende fikk betale kostnaden for Hamsuns Hitlerbegeistring.

Frontkjemperne var blant de første som ble dømt under landssvikprosessene og fikk, ifølge manges mening alt for strenge straffer. I tillegg kom stigmatiseringen av dem og deres familier i årevis. Gyldendal forlag som nå ivrer for en Knut Hamsun-plass, var av dem som den gang ivret mest for å distansere seg fra sin største forfatter. Til tross for alt de skyldte ham.

Prinsipielt ser jeg ingen grunn til å hedre landsforrædere uansett om de er aldri så berømte. Etiske normer må gjelde i like stor grad for store diktere som for alle andre. Kunne man ikke i stedet hedre Hamsuns diktning? Jeg foreslo Rosa og Benoni-plassen. Men den romanen hørte Nordland til. Så hvorfor ikke Ylajali-plassen, navnet på drømmekvinnen i «Sult», den romanen som er nært knyttet til hovedstaden og er en av Hamsuns beste.

Forfatteren Knut Hamsun ankommer Fornebu flyplass etter et besøk i Tyskland. På bildet hilser Hamsun på Josef Terboven, som var kommet for å møte ham på flyplassen. Arkivfoto: Scanpix
Forfatteren Knut Hamsun ankommer Fornebu flyplass etter et besøk i Tyskland. På bildet hilser Hamsun på Josef Terboven, som var kommet for å møte ham på flyplassen. Arkivfoto: Scanpix Vis mer
Landsforræderi
503 Service Unavailable

Error 503 Service Unavailable

Service Unavailable

Guru Meditation:

XID: 541723398


Varnish cache server