SAMLENDE: I regjeringens daglige pressekonferanser har Erna Solberg og hennes A-lag av statsråder framstått med stor tyngde, velformulert kommunikasjon og effektiv strategi. Foto: Lise serud / NTB scanpix
SAMLENDE: I regjeringens daglige pressekonferanser har Erna Solberg og hennes A-lag av statsråder framstått med stor tyngde, velformulert kommunikasjon og effektiv strategi. Foto: Lise serud / NTB scanpix Vis mer

Politisk barometer:

Landsmoder-effekten

Jeg er ikke overrasket over Ernas oppslutning. Men over en annens.

Publisert

Ikke uventet styrker statsministeren seg i krisetider. Men det går ikke like bra for alle statsledere. Og det er én overraskelse på månedens måling.

Vi så det på tallene for en måned siden, og vi ser tallene befeste seg nå. Oppslutningen rundt Erna Solberg, som både partileder og statsminister, har økt sterkt under håndteringen av coronaviruset. Høyre øker marginalt etter det store bykset på april-målingen, men på spørsmål om hvem som er best egnet som statsminister gjør Solberg et stort hopp opp denne måneden.

Dette er helt som forventet. Både historisk og internasjonalt er regelen og ikke unntaket at statsledere styrker seg i krisetider. Oppslutningen om Jens Stoltenberg økte etter 22. juli 2011, om George W. Bush etter 11. september 2001 og under starten på corona-pandemien økte oppslutningen også rundt Donald Trump og Stefan Löfven. Når nyhetsbildet er konsentrert rundt en stor krise og statslederen står i sentrum, blir det lite spillerom for opposisjonen og stor mulighet for å framstå som en slags landsmoder eller -fader i offentligheten.

Den effekten har Erna hentet ut. Men selv om bildet er kjent, er den ikke en selvfølge. Effekten avhenger selvsagt av at regjeringen håndterer krisen godt. Til stor frustrasjon for venstresida har Solberg inntatt en posisjon som en slags landsmoder, et samlende symbol for folket mer enn en partipolitiker. I regjeringens daglige pressekonferanser har Solberg og hennes A-lag av statsråder framstått med stor tyngde, velformulert kommunikasjon og effektiv strategi.

Erna kan se fornøyd til Sverige og USA. Etter at tallene på døde av Covid-19 har økt i begge land, har oppslutningen rundt president Donald Trump og statsminister Stefan Löfven stupt. Når krisen rammer, vil folk ha trygg styring. Nordmenn stoler på at regjeringen håndterer situasjonen rundt coronaviruset på best mulig vis. De stoler på statsministeren.

De nye Høyre-stemmene kommer stort sett fra den store gruppa hjemmesittere og usikre velgere. Her er det mange velgere å hente, men de er upålitelige. Det er derfor usikkert hvor lenge effekten vil vare. Når de andre regjeringspartiene sliter, er det dessuten langt fram til flertall og gjenvalg.

De siste månedene har pandemien dominert nyhetsbildet, men den siste uka har to store saker i Stortinget også preget den politiske journalistikken: Liberaliseringen av bioteknologiloven og striden rundt hvorvidt Norge skal ta imot enslige barn fra Moria og andre flyktningleirer i Hellas eller ikke. Kanskje kan disse to sakene forklare de to største bevegelsene på månedens politiske barometer.

Kristelig Folkeparti faller 1,5 prosentpoeng til en oppslutning på bare 2,6 prosent. Målingen er gjort denne uka, for partiet viser tallene underveis en fallende trend etter det knusende nederlaget i Stortinget på tirsdag. Vetorett mot slike endringer var KrFs viktigste gjennomslag i regjeringsforhandlingene. Nå ser velgerne grunnlaget for denne forvitre.

Den eneste signifikante endringen på månedens politiske barometer er overraskende: Miljøpartiet De Grønne går fram 2 prosentpoeng til en oppslutning på 6,2 prosent, og MDG er nå det partiet som i størst grad får hentet ut sitt potensial. Økningen er overraskende fordi det den siste tida har vært lite spillerom for partiet i en politisk situasjon som har handlet om krisehåndtering og krisepakker. Jeg ser likevel to mulige forklaringer.

Den ene er nevnt: Moria. Til tross for vanskelige forhandlinger i regjering og Storting, er det et stort folkelig engasjement og klart flertall i folket for å hente barn derfra til Norge. I denne debatten har MDGs Une Bastholm vært krystallklar hele veien, uten å måtte ta hensyn til strategiske forhandlinger eller splittet velgermasse. De siste ukene har over 100 norske kommuner vedtatt uttalelser om at de vil ta imot flyktningbarn, og bevisstheten ute blant velgere rundt temaet har økt fram mot avgjørelsen i regjering denne uka.

Den andre mulige forklaringen er Bastholm selv, som 25. april ble valgt til MDGs første partileder. Hun er en politiker som kommer gjennom TV-ruta og snakker på en måte som folk flest og ungdom spesielt forstår, med store ambisjoner på vegne av partiet og framtida. Siden MDG har klart størst oppslutning hos de yngste velgerne, og med fallende oppslutning oppover i aldersgruppene, har Bastholm også på egne vegne grunn til å være optimistisk med tanke på framtida.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer