Landssvikersken

Stort sett langtekkelig og springende.

BOK: Gerd Brantenbergs «Landssvikersken» beretter om første halvdel av 1900-tallet i Norge og Tyskland fra en tysk kvinnes perspektiv. En tysk kvinne gift med en norsk mann dømmes for landssvik i Norge i 1946. Hun har vært medlem av NS, beundret Hitler og støttet opp om ektemannens rasehygieniske forskning.

Men hva er historien bak disse hendelsene? Det er det Gerd Brantenberg søker å spore opp i sin siste roman, «Landssvikersken».

Romanen forteller således livshistorien til tyske Cläre Emilie, som vokser opp i et storborgerlig hjem i Magdeburg i 1880-åra, og siden gifter seg med den norske vitenskapsmannen Hans Rudolf Gjarm og flytter til Oslo.

Brantenberg fletter kvinnens liv i stort og smått sammen med de historiske hendelsene og ideologiske strømningene i tida, som interessen for arvelære og forplantningsproblematikk. «Landssvikersken» bidrar således med spennende innsikter i denne historiske epoken i Norge og Tyskland.

Romanen gir dessuten et noe annet perspektiv på denne epoken og på landssvikoppgjøret enn vi nordmenn flest er flasket opp med, i og med at synsvinkelen er lagt til en tysk kvinne. Brantenberg tar ikke parti og hovedpersonen idealiseres ikke, men boka gir et viktig bidrag til å justere vår historiske bevissthet, hvilket jeg applauderer. Vi kan rett og slett lære noe av denne romanen.

Men likevel blir nok ikke «Landssvikersken» stående som en viktig roman. Den må alt i alt beskrives som en lettlest og overveiende triviell beretning. Noen flere dykk under overflaten hadde ikke vært å forakte, romanens viktige temaer tatt i betraktning. Romanen er dessuten altfor lang. 500 sider springende tekst gnager på leserens velvillige oppmerksomhet.