SÅRT: Forfatter Elend Loe understreker at temaet fortsatt er et sårt tema for hans familie. Foto: SCANPIX
SÅRT: Forfatter Elend Loe understreker at temaet fortsatt er et sårt tema for hans familie. Foto: SCANPIXVis mer

- Landssviket sårt for familien

Erlend Loe (40) spøker med nazismen i sin nyeste bok. Selv oppdaget han ved en tilfeldighet i voksen alder at nær familie var landssvikere.

|||(Dagbladet): — Jeg har ikke behov for å benekte historiske fakta i min eller andres familie. Tusenvis av norske familier har opplevd å oppdage at deler av slekten var på feil side under krigen uten at det blir snakket om. Slik er det også i min familie, sier
forfatter Erlend Loe til Dagbladet.

I sin nyeste bok, «Stille dager i Mixing Part», skildrer han en familie på ferie i Tyskland. Familiefaren i boka har lite til overs for landet og kommer med en rekke sleivete referanser til nazismen i løpet av oppholdet: Barna hans leker utendørs på nazigress, den lokale ølkneipa har naziquiz hver onsdag, og klokka på konas nattbord stemples som naziklokke fordi den går så nøyaktig.

— Har familiebakgrunnen din inspirert deg til å tulle med nazismen?

OVER GJENNOMSNITTLIG OPPTATT: — Om det har påvirket boka på noen måte vet jeg ikke. Men jeg vil tro at det som har skjedd i min familie gjør at jeg er over gjennomsnittet opptatt av andre verdenskrig og de omkostningene det har hatt for folk i ettertid, sier Erlend Loe til Dagbladet. Foto: SCANPIX
OVER GJENNOMSNITTLIG OPPTATT: — Om det har påvirket boka på noen måte vet jeg ikke. Men jeg vil tro at det som har skjedd i min familie gjør at jeg er over gjennomsnittet opptatt av andre verdenskrig og de omkostningene det har hatt for folk i ettertid, sier Erlend Loe til Dagbladet. Foto: SCANPIX Vis mer

— Om det har påvirket boka på noen måte vet jeg ikke. Men jeg vil tro at det som har skjedd i min familie gjør at jeg er over gjennomsnittet opptatt av andre verdenskrig og de omkostningene det har hatt for folk i ettertid, sier Loe.

Forfatteren understreker at dette fortsatt er et sårt tema for hans familie.

100 000 berørt
Mange norske familier ble berørt i forbindelse med landssvik etter 1945, bekrefter historiker Hans Fredrik Dahl. Nesten 100 000 saker ble etterforsket av politiet under rettsoppgjøret, og drøyt 50 000 personer ble straffet med tvangsarbeid eller bøter. I tillegg ble mange berørt av uformelle sanksjoner fordi de ble regnet som «stripete», og ble utelukket fra fagforeninger eller boliglag.

— Jeg tror vi kan regne med opp mot 100 000 berørte familier. Det blir noe slik som hver åttende familie på den tida. I en vanlig skoleklasse var det gjerne to-tre som kom fra «nazistfamilier», og som fikk lide for det, sier Dahl.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Journalist og forfatter Bjørn Westlie ga i fjor ut den prisvinnende «Fars krig». Her tar han kritisk for seg sin egen far, som var frontkjemper og nazist under krigen. Etter utgivelsen har han fått utallige henvendelser, særlig fra sønner som har en liknende historie.

— Mange føler stor skam for hva foreldrene deres gjorde og sier at boka har vært en befrielse for dem. De sier det er vanskelig å stå fram fordi de er redde for at folk skal tro de mente det samme som faren eller moren.

Ifølge Westlie har mange som har kontaktet ham følt at det ikke går an å være glad i sine fedre uten å måtte forsvare det de gjorde.

LEGG DET BAK SEG: Skylden og skammen synes Gunnar Sønsteby det er på tide å legge bak seg, glemme, eller prate ut om med venner og bekjente. Foto: SCANPIX
LEGG DET BAK SEG: Skylden og skammen synes Gunnar Sønsteby det er på tide å legge bak seg, glemme, eller prate ut om med venner og bekjente. Foto: SCANPIX Vis mer

Han mener imidlertid at det ikke er noen grunn til å i dag skamme seg over å være etterkommere av landssvikere.

— Selv om handlingene deres var skammelige, trenger man ikke føle skam for å være i være i familie med dem som gjorde dem.

Mer interesserte
Historiker Berit Nøkleby, som har gitt ut flere bøker om norsk okkupasjonshistorie, mener da også at barn og barnebarn av dem som ble dømt for landssvik har veldig ulikt forhold til familiens handlinger under krigen.

— I stedet for å føle skam er barnebarn heller interessert i hva som egentlig skjedde. Dette er et trekk som også går igjen i Tyskland. Økt åpenhet om fortida er veldig bra, sier hun.

Historiker Lars-Erik Vaale mener å se at viljen til å forstå folk som var på nazistenes side under krigen, er større i dag enn for bare 10 år siden.

— Tidsavstanden til krigen øker og det har kommet flere og flere bøker om folk på den andre siden. Det er et sunnhetstegn at man nå endelig kan ta tak i den tapende siden og se at de tidligere så klare frontene kanskje ikke var så klare likevel når man nå analyserer
dem, sier han.

PÅ FEIL SIDE: — Jeg har ikke behov for å benekte historiske fakta i min eller andres familie. Tusenvis av norske familier har opplevd å oppdage at deler av slekten var på feil side under krigen uten at det blir snakket om. Slik er det også i min familie, sier
forfatter Erlend Loe til Dagbladet. Foto: SCANPIX
PÅ FEIL SIDE: — Jeg har ikke behov for å benekte historiske fakta i min eller andres familie. Tusenvis av norske familier har opplevd å oppdage at deler av slekten var på feil side under krigen uten at det blir snakket om. Slik er det også i min familie, sier forfatter Erlend Loe til Dagbladet. Foto: SCANPIX Vis mer