Lang dags ferd mot applaus

Seks timer bibelhistorie på Det Norske Teatret ble en publikumssuksess. Hvordan topper man slikt? Med 12 timer «Edda».

12 TIMER «FOSSE-EDDA»: Det Norske Teatret har bestilt maratonteater fra ellers korthoggende Jon Fosse. Her fra dramatikerens innflytting i æresboligen Grotten i 2011. 
Foto: Torbjørn Berg
12 TIMER «FOSSE-EDDA»: Det Norske Teatret har bestilt maratonteater fra ellers korthoggende Jon Fosse. Her fra dramatikerens innflytting i æresboligen Grotten i 2011. Foto: Torbjørn BergVis mer
Kommentar

Teatersjef Erik Ulfsby på Det Norske Teatret liker å tenke i store formater. Nå planlegger han en teaterversjon av «Edda». Foreløpig er den planlagt til 12 timer. Det blir i tilfelle noe nære rekord på institusjonsteatrene. Økonomisjefens overtidskalkulator må være i ferd med å gå varm.

Minst like interessant er det at Jon Fosse har sagt ja til å skrive et manus. Dramatikeren Fosse er ikke kjent for maksimalisme, han har helst skrevet korte teatertekster. Nå skal gi seg i kast med vår norrøne mytologi på et tidslerret som strekker seg over et halv døgn.

Men Ulfsby har flere lange jern i ilden: Vi kan få den andre verdenskrig dramatisert på seks timer - og kanskje spilt om natta. Dette er prosjektteater som skiller seg fra den vanlige trenden, der klassikerne blir strøket ned for å passe inn i moderne menneskers timeplan og utålmodighet. Shakespeare og Ibsen spilles nå rutinemessig i langt kortere versjoner enn de opprinnelig ble skrevet.

Hvorfor langteater? Et svar er at store prosjekter får en helt annen oppmerksomhet, at de står ut. Det er mye enklere for en markedsavdeling å selge et stort prosjekt enn mange forestillinger i rutineformater. Vanlige produksjoner drukner lett i det enorme tilbudet som finnes i dag. Men klarer et teater å lage en begivenhet, blir det fulle saler og høy synlighet. Teateret og skuespillerne får alle offentlighetens lyskastere på seg. Det frister.

En annen årsak er at «Edda», som «Bibel»-forestillingen, pirker borti dannede menneskers dårlige samvittighet: Vi gis anledning til å oppdatere oss på noe vi egentlig burde kunne. En tredje grunn har kanskje noe med moderne menneskers opplevelse av tid å gjøre: Hverdagen er full av hektiske avbrudd, Facebook og mobiltelefoner, e-post og Twitter. Muligheten til å rømme inn i en langsommere, mer meditativ tid, til en opplevelse frikoblet stress, frister.

Dermed får vi også Bergensbane-tv, Hurtigrute-tv, Lahlum-intervju, peisbål-tv og søndager med fulle sesonger av tv-serier. NRKs neste prosjekt er strikke-tv. Selv så jeg en gang Peter Steins 21 timer lange oppsetning av «Faust» 1 og 2 samlet, og kan redegjøre for 15 av dem. Men jeg husker jeg tenkte at når de kunne bytte ut Faust underveis, kunne de vel byttet ut publikum også.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.