Lang jakt på mulla Krekar

Å holde på rettsstatens prinsipper i møtet med terrorfaren er ikke noe tegn på svakhet.

FORVIRRRENDE: Det kan virke forvirrende at terrorister og deres sympatisører uten sjenanse mottar økonomisk støtte og politisk beskyttelse fra samfunn de forakter og helst vil ødelegge. Da er det viktig å huske at terrorens mål er å destabilisere vestlige samfunn, ikke minst troen på demokrati, likeverd og rettsstaten, skriver Dagbladet på lederplass i dag. Foto: NTB Scanpix
FORVIRRRENDE: Det kan virke forvirrende at terrorister og deres sympatisører uten sjenanse mottar økonomisk støtte og politisk beskyttelse fra samfunn de forakter og helst vil ødelegge. Da er det viktig å huske at terrorens mål er å destabilisere vestlige samfunn, ikke minst troen på demokrati, likeverd og rettsstaten, skriver Dagbladet på lederplass i dag. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Mulla Krekar har vært en politisk hodepine og et juridisk mareritt for Norge i seksten år. Han kom til Norge som kvoteflyktning fra det kurdiske Nord-Irak i 1991. Det hindret ham ikke å drive politikk i hjemlandet. Han pendlet fra Norge til Nord-Irak der han var med å bygge opp det som i 2001 ble til opprørsbevegelsen Ansar al-islam. Året etter havnet han i PSTs søkelys da amerikanske myndigheter hevdet Krekars nye organisasjon var et bindeledd mellom Saddam Hussein og terrornettverket al-Qaida.

Siden har mulla Krekar vært hovedperson i rullerende etterforskning, utallige fengslinger, løslatelser, en frifinnelse og en fengselsdom på to år og ti måneder for å ha fremsatt trusler mot Erna Solberg og tre kurdere. Samtidig ble han frifunnet for oppfordring til terror. Akkurat her er problemets juridiske kjerne. Til tross for flere forsøk har PST aldri funnet tilstrekkelig med bevis for å knytte mulla Krekar til terror. Og det har ikke stått på innsatsen. Myndighetene har brukt store ressurser og mange millioner på sakene mot Krekar.

PÅGREPET: Natt til tirsdag ble Najmuddin Faraj Ahmad, kjent som mulla Krekar, pågrepet av PST på hans bopel i Oslo. Video: KURD TV Vis mer

Det som likevel er endelig rettslig bestemt er at Krekar er en fare for rikets sikkerhet og skal utvises. Utvisningen kan ikke iverksettes fordi han risikerer å bli torturert eller dømt til døden i hjemlandet Irak. De siste dagene har komplekset Krekar tatt en ny vending. Han er dømt i Italia til tolv års fengsel for terrorplanlegging, og italienske myndigheter vil kreve ham utlevert. Går retten med på utlevering, vil problemet Krekar bli skjøvet til en ny jurisdiksjon. Men også i Italia er ankemulighetene brede og rettens kvern maler sakte.

De politiske kravene om å kaste Krekar ut av Norge har vært mange og høylytte, særlig fra Fremskrittspartiet. I virkeligheten er det bred politisk enighet om at mullaen er en sikkerhetsrisiko og at han grovt misbruker den beskyttelsen Norge har gitt ham. Siden 2006 har Krekar vært på FNs liste over al-Qaida-tilknyttede terrorgrupper.

Det kan virke forvirrende at terrorister og deres sympatisører uten sjenanse mottar økonomisk støtte og politisk beskyttelse fra samfunn de forakter og helst vil ødelegge. Da er det viktig å huske at terrorens mål er å destabilisere vestlige samfunn, ikke minst troen på demokrati, likeverd og rettsstaten. Å holde på rettsstatens prinsipper i møtet med terrorfaren er ikke noe tegn på svakhet. Tvert imot er det et klart signal om at vi ikke lar oss true til å ødelegge de viktigste verdiene i vårt samfunn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.