Lang vei mot fred

I dag avholder Norge, på vegne av Sri Lankas myndigheter og De tamilske tigrene (LTTE), en internasjonal støttekonferanse for fredsprosessen i Sri Lanka, skriver Jan Petersen.

I dag avholder Norge, på vegne av Sri Lankas myndigheter og De tamilske tigrene (LTTE), en internasjonal støttekonferanse for fredsprosessen i Sri Lanka. Det blir det første møtet i sitt slag for denne fredsprosessen med deltakelse på høyt politisk nivå. Formålet er å mobilisere politisk støtte til fredsbestrebelsene og skaffe til veie finansiell støtte til å dekke umiddelbare humanitære behov i de krigsrammede områdene.

Etter flere tiår med etniske motsetninger og to tiår med væpnet konflikt mellom De tamilske tigrene og Sri Lankas myndigheter, vil det fortsatt måtte ta tid for partene å finne fram til en varig politisk løsning. De siste måneders fremskritt i fredsprosessen mellom de to partene gir like fullt grunn til optimisme. I neste uke, fra 2. til 5. desember, avholdes den tredje runden i fredssamtalene, også i Oslo.

Begge parter har den senere tid vist stor vilje til å legge den lenge fastlåste væpnede konflikten bak seg. Det er i dag bred folkelig støtte for fredsprosessen både blant singalesere og tamiler i Sri Lanka. Også det internasjonale samfunn har uttrykt sterk støtte til partenes ønske om å finne en politisk løsning på konflikten, og til Norges rolle med å bistå partene i denne vanskelige oppgaven. Denne støtten må fortsette dersom fredsprosessen skal lykkes.

Sri Lankas statsminister Ranil Wickremesinghe, LTTEs sjefforhandler Anton Balasingham og regjeringens sjefsforhandler G.L. Peiris vil delta på dagens støttekonferanse i Oslo. Blant de øvrige deltakerne er USAs viseutenriksminister Richard Armitage, Storbritannias utviklingsminister Clare Short og EU-kommissær Margot Wallström. Tyskland, Sverige og Thailand er også representert på politisk nivå.

Konferansen vil gi de inviterte landene anledning til å drøfte med partene de mange utfordringer som disse står overfor for at fredsprosessen skal kunne lykkes. Konferansen vil også gi deltagerne anledning til å meddele partene støtte til ulike strakstiltak, særlig på det humanitære området. Raske, synlige og konkrete tiltak som viser befolkningen at fred lønner seg, vil være svært viktig for å opprettholde den brede, folkelige støtten til fredsprosessen i Sri Lanka.

Den væpnede konflikten mellom LTTE og Sri Lankas myndigheter har krevd over 60000 menneskeliv. En rekke tidligere forsøk på å forhandle frem politiske løsninger på konflikten har mislyktes. Norge har vært involvert som tilrettelegger for fredsprosessen siden 1998, på forespørsel fra president Kumaratunga og LTTEs leder Pirabakharan. Vår rolle er å bistå partene i deres forsøk på å nå en politisk løsning, ikke å påtvinge dem en løsning. En viktig del av vår rolle har vært å bistå partene til å forstå hverandres posisjoner, vi har vært kanal for kommunikasjon mellom partene og hjulpet dem med å bygge bro mellom ulike standpunkter.

Så langt har partene i det store og hele overholdt våpenhvileavtalen som ved norsk tilrettelegging ble fremforhandlet i februar i år. Avtalen har vart lenger enn noen tidligere våpenhvile i den 19 år lange konflikten. Dette skyldes ikke minst at gjennomføringen overvåkes av en egen overvåkingsmekanisme med personell fra de fem nordiske land, under norsk ledelse.

Våpenhvileavtalen gir anvisninger på en skritt-for-skritt-tilnærming for å oppnå varig fred. Dette er en klok tilnærming. Femti års etnisk konflikt og to tiår med brutal krig har skap dyp mistillit på begge sider. En slik mistillit kan bare overvinnes ved at partene kan vise at de kan stole på hverandre og ved at begge parter gradvis og tålmodig gjennomfører fredsbyggende tiltak. Våpenhvileavtalen har nettopp inneholdt en serie med særskilte tiltak som partene har forpliktet seg til å gjennomføre etter en bestemt tidsplan. Tidsplanen har i det store og det hele blitt overholdt, og under denne prosessen har partene bygd tilstrekkelig tillit til hverandre til å kunne starte opp direkte fredsforhandlinger.

Siden september i år har partene gjennomført to forhandlingsrunder. Fremdriften i forhandlingene har vært bedre enn det man kunne forvente gitt de formidable utfordringer partene står overfor. De er nå enige om å forhandle om alle vesentlige spørsmål for å kunne komme fram til en varig politisk løsning.

Partene har vist en imponerende evne og vilje til å håndtere dagsaktuelle problemer «på bakken» samtidig som de har satt i gang det arbeid som må til for at forhandlingene til slutt skal ende med en politisk løsning som er akseptabel for begge. Samtidig som partene har startet opp fredsforhandlingene, vil arbeidet med å konsolidere våpenhvileavtalen fortsette. Under de to første forhandlingsrundene, som fant sted i Thailand i september og oktober, vedtok partene å utvide de tillitsbyggende tiltakene. De har i første omgang fokusert på behovene for humanitær bistand og rehabilitering i de krigsrammede områdene og behovet for sikkerhet og samarbeid mellom de etniske gruppene i de østlige deler av Sri Lanka. Partene har identifisert tre prioriterte områder som innsatsen først og fremst må konsentreres om.

For det første ønsker de å sikre tilbakevending av internt fordrevne til de krigsrammede områdene i nord og øst. Dette vil også kreve rydding av miner i store områder. For det andre er de enige om bistå med hjelp og støtte til krigsrammede kvinner og barn. For det tredje ønsker partene å skape nye arbeidsplasser og nytt livsgrunnlag for de mange krigsrammede i dette området.

Til dagens støttekonferanse har partene utstedt en fellesappell om støtte til de umiddelbare humanitære behov. Ikke bare nord og øst, men også de sørlige deler av Sri Lanka er sterkt rammet av den langvarige konflikten. Sri Lankas myndigheter har derfor også utarbeidet en egen appell om støtte med særlig vekt på behovene i sør. Det er mitt håp at dagens støttekonferanse vil bidra til at det internasjonale samfunn kan gi Sri Lanka en håndfast støtte på den lange veien mot fred.

Sett fra norsk side som tilrettelegger for fredsprosessen, og basert den erfaring vi har fra en rekke andre freds- og forsoningsprosesser, kan vi ikke annet enn å rose partene for den tilnærming som er valgt. Fred kan ikke bare vokse frem som et resultat av forhandlinger i Thailand og Norge. Fred må bygges gradvis fra bunnen samtidig som forhandlinger på høyt politisk nivå finner sted.

Mange er utålmodige - og det er forståelig, men utålmodighet kan ofte være fredens verste fiende. Årtier med spenning og konflikt har skapt sår som ikke kan leges i løpet av noen få måneder. Partene har utvist mot og politisk lederskap ved å ikke gå for fort fram, og de har appellert om tålmodighet.

Tålmodighet kan også ha en grense - og vi må unngå at denne grensen nås. Sri Lanka må kunne stole på det internasjonale samfunn gir landet støtte på den på vanskelige veien mot fred. Det er derfor vi avholder dagens støttekonferanse.