Lang vei til bransjeavtale

FONO: Høyskolelektor Tine Solvang har nylig (Dagbladet 20.12) etterlyst FONOs engasjement angående en bransjeavtale for plater og spørsmålet om redusert moms på plater. FONO er interesseorganisasjonen for 120 norske plateselskaper, som i all hovedsak er norskeide og har som virkeområde å utgi norske fonogrammer. FONOs kulturpolitiske hovedsaker de siste åra har vært, i prioritert rekkefølge: 1)  En innkjøpsordning for fonogrammer av en helt annen størrelse enn den eksisterende 2)  En vesentlig økning i bruk av norsk musikk på norsk radio 3)  Etablering av et digitalt distribusjonssystem for norsk musikkI sak nr 1 har vi i løpet av de siste 5 år oppnådd en økning fra 4 til 8 millioner netto brukt til innkjøp av plater (korrigert for moms og administrasjonskostnader). I sak nr 2 har myndighetene etablert krav til de riksdekkende radioene (NRK, P4 og Kanal24) om bruk av mellom 30 og 35 prosent norsk musikk. I sak nr. 3 har Phonofile (deleid av FONO) utviklet et prosjekt kalt LåtLån for bibliotekene - som imidlertid ikke er etablert pga. manglende bevilgninger til videreutvikling.

DET GÅR MED andre ord framover, om enn sakte. Innkjøpsordningen er fortsatt stakkarslige 1/10 (!) av tilsvarende ordning for bøker. Det gjenstår å se om radioene oppfyller konsesjonskravene, og hvorvidt kulturpolitikerne kjenner sin besøkelsestid og støtter innovative prosjekter i skjæringspunktet mellom kultur og næring.Disse sakene har dermed fortsatt første prioritet for FONO. Alle partier (unntatt Frp) og en samlet Kulturkomité har en vesentlig bedret innkjøpsordning på programmet, og konsesjonskravene til radioene har bred politisk støtte. Alle partier (inklusive Frp!) støtter Phonofiles digitaliseringsprosjekt.Dette sagt for å vise at FONO ikke sover i timen - vi har imidlertid gjort noen klare kulturpolitiske prioriteringer, ettersom vi er en liten organisasjon med begrensede ressurser. Så til spørsmålene om redusert moms på plater og bransjeavtale, hvor Solvang etterlyser FONOs holdning og engasjement:

Artikkelen fortsetter under annonsen

REDUSERT MOMS («kulturmoms») på plater er i en ideell verden en utmerket idé. De multinasjonale plateselskapenes organisasjon, Ifpi, har lobbet for dette i diverse sammenhenger, bl.a. overfor EU. Vår vurdering av dette er at kulturmoms på plater neppe kan skille mellom hva som er kultur og hva som er ren kommers: Et krav om redusert moms på ei plate med Leif Ove Andsnes vil måtte implisere samme momssats på den siste utgivelsen til Britney Spears. Vi har ikke prioritert å bruke tid på å overbevise Kulturkomiteen på Stortinget om at det sistnevnte er en utmerket idé, også fordi en slik redusert momssats vil koste den norske stat flere hundre millioner pr. år. Vi mener noen av disse pengene er bedre anvendt på en bedre innkjøpsordning og en satsing på ny teknologi/alternative distribusjonsformer. En differensiert momssats på norske og utenlandske plater er en mulig vei å gå, men neppe helt enkel å gjennomføre i forhold til EU-lovgivning og Ifpi-interesser.

BRANSJEAVTALE for plater er også en utmerket idé, og dette er da også noe FONO har tatt med som et element i forbindelse med utbyggingen av innkjøpsordningen. At vi ikke har gjort dette til noen hovedsak, har sammenheng med at nevnte Ifpi, som (like it or not) fortsatt representerer 80 prosent av markedet for grammofonplater i Norge, har signalisert hinsides enhver tvil at de ikke er interessert i en slik ordning. På det hold ønsker man ikke at smale norske utgivelser skal oppta hylle- og diskplass i platebutikkene til fortrengsel for volumselgende, kommersielle norske og ikke minst utenlandske utgivelser. Det er heller ingen selvfølge at butikkene ønsker en slik ordning, av samme grunn. Forhandlerleddet domineres som kjent av noen få og store kjeder, som tenderer til å tenke mer bunnlinje enn kulturformidling. Med så sterke bransjeaktører mot en bransjeavtale, er det sannsynligvis en svært lang vei å gå for å få dette på plass. Når dette er sagt, er mulige forbedringer av vilkåra for norsk kulturformidling på musikkområdet alltid interessant for FONO, og ethvert seriøst innspill av det gode.