Langdryg debut

Korte tekster i en autoritær form.

Gaute Heivoll er en av vårens norske debutanter. Undertittelen på boka er «fortellinger», men i realiteten består den av rundt 30 meget korte tekster, mer beskrivende enn fortellende. Det mest dekkende ordet er kanskje «stemninger», og disse har forfatteren et godt grep om, følsomt ikke minst.

Heivoll skriver i lange, suggererende setninger. Stort sett også i andre person entall, «du». Slik blir leseren tvunget inn i forfatterens bilde, ned i øyeblikk som passerer, ofte også raskt tilbake i tid eller over til et annet sted. Dette er en autoritær skrivemåte. Interessant, men krevende. For som leser tar jeg meg raskt i å savne nettopp fortellingen. Da blir det rett og slett slitsomt å reise rundt i forfatterens landskap. Reisen tar for lang tid, det er for mange og for korte stopp på veien. Om jeg ikke vil hjem, så vil jeg i hvert fall fram.

Nå skal man huske at Heivoll er debutant, og det er nettopp debutant det lukter av denne boka. Den er ikke dårlig, heller litt for flink. Vi snakker om litterære skalaøvelser. Så når nå debutanten her har vist sin teknikk, sin følsomhet og så vidt antydet sine tema, kan vi lesere vente på neste bok.